Konflikten om planlagt gruvedrift i Repparfjorden i Finnmark har tiltatt kraftig. Lørdag morgen tok rundt 70 miljø- og urfolksaksjonister seg inn på anleggsområdet til Nussir. Samtidig varsler fire partier et felles forslag i Stortinget om å trekke utslippstillatelsen.

Største aksjon hittil

Aksjonen, beskrevet som den største i den langvarige konflikten, ble anført av artist og aktivist Ella Marie Hætta Isaksen. Budskapet fra aksjonistene er tydelig: Nussirgruva er ikke velkommen i 2026.

• Aksjonistene krever at tillatelsen til å dumpe opptil 30 millioner tonn gruveavfall i Repparfjorden trekkes tilbake.
• Siden juni i fjor har det jevnlig vært aksjoner på anleggsområdet.

Politisk press på Stortinget

Fire partier – SV, Rødt, MDG og Venstre – står samlet om å stanse prosjektet. Allerede til uka vil de legge frem et felles forslag om å trekke tillatelsen.

«Repparfjorden er ingen søppelplass for den internasjonale gruveindustrien. Tillatelsene som ble gitt for ti år siden, må trekkes tilbake. Vi kan ikke tillate at en ren og rik fjord ofres for at gruveselskapene skal slippe billig unna» – SVs Lars Haltbrekken.

Venstre omtaler planene som en skamplett for Norge. Partiets Marit Vea er glad for at flere partier nå står sammen om å forsøke å stoppe prosjektet. MDGs Frøya Sjursæther vil ha Stortinget på banen for å trekke utslippstillatelsen sporenstreks.

De fire partiene har til sammen 29 representanter og er langt unna flertall, men håper å skape press og bevissthet om saken.

Tiårsfristen: Juridisk mulighet

I år er det ti år siden Nussir fikk grønt lys til sjødeponi. Etter forurensningslovens § 18 kan en tillatelse tilbakekalles eller endres etter ti år, basert på ny kunnskap og endrede forhold.

Miljørisiko: Forskning og advarsler

Havforskningsinstituttet har kartlagt menneskelig aktivitet på utvalgte gytefelt for kysttorsk nord for 62°N. Nye vitenskapelige undersøkelser viser at flere gytefelt for kysttorsk kan bli hardt skadet av et sjødeponi i Repparfjorden. Samtidig er villaks nå på rødlista over truede arter – et tegn på sårbar naturtilstand i området.

Ifølge Naturvernforbundet kan selskapet i løpet av driftsperioden dumpe 25 millioner tonn avgangsmasser i sjøen. De peker på at utslippene også inneholder farlige miljøgifter.

«Alt liv på havbunnen i deponiområdet vil bli utradert, og små partikler vil spre seg over store avstander og kunne skade fisk og andre organismer i fjorden.» – Naturvernforbundet

En utslippssøknad fra 2012 viser at årlige kobberutslipp kan ligge på rundt 1400 tonn over minst 15 år.

Urfolks rettigheter og reindrift

Saken handler også om urfolks rettigheter og tradisjonell bruk av naturen. Haltbrekken påpeker at gruva vil få alvorlige konsekvenser for reindriften.

«Vanvittig mye har endret seg på disse årene. Nå er det viktigere enn noen gang at vi klarer å sette naturen over kortsiktig profitt.» – Helene Sofie Smit, Natur og Ungdom

Eierskap og planlagt drift

Nussir-gruven eies i dag hovedsakelig av det canadiske selskapet Blue Moon Metals. Gruvedriften planlegges å utvinne kobber. Motstanden har vært omfattende, og det har vært jevnlige aksjoner siden juni i fjor.

Tidslinje: Slik står saken

• 2012: Utslippssøknad viser anslåtte kobberutslipp.
• For 10 år siden: Tillatelse til sjødeponi i Repparfjorden.
• Juni i fjor–nå: Jevnlige aksjoner på anleggsområdet.
• Lørdag: Rundt 70 aksjonister tok seg inn på området.
• Kommende uke: SV, Rødt, MDG og Venstre legger frem felles forslag om å trekke tillatelsen.

Striden om Repparfjorden står mellom næringsinteresser, naturhensyn og urfolks rettigheter. De neste ukene avgjør om tiårsfristen og ny kunnskap blir utslagsgivende for videre behandling av Nussir-prosjektet.

Kilder: NRK, RadioH, Naturvernforbundet, Natur og Ungdom, Havforskningsinstituttet, Framsenteret, Artsdatabanken, High North News