En banebrytende rettssak startet tirsdag 27. januar 2026 i Los Angeles Superior Court. Meta, TikTok og YouTube er anklaget for å ha gjort unge avhengige av sosiale medier gjennom bevisste designvalg. For første gang må slike selskaper forsvare seg for en jury mot påstander om direkte skade på unges mentale helse.

Hva saken gjelder

Saken føres av en 19 år gammel kvinne identifisert som K.G.M.. Hun hevder at plattformenes algoritmer gjorde henne avhengig og påførte henne depresjon, spiseforstyrrelser og selvmordstanker. Kjernen er ikke innhold publisert av andre, men designvalg – algoritmer, varsler og funksjoner som styrer hvordan appene brukes.

Hvem møter i retten

• Meta-sjef Mark Zuckerberg og Instagram-leder Adam Mosseri forventes å vitne.
• En dommer i Los Angeles besluttet i oktober 2025 at Zuckerberg må vitne.
• Snapchat inngikk forlik 20. januar. Dermed vil Snap-sjef Evan Spiegel ikke vitne.

Juridisk nybrott: design over innhold

I årevis har teknologiselskaper vist til beskyttelsen i Section 230, som fritar dem for ansvar for tredjepartsinnhold. Denne saken dreier seg derimot om produktdesign, ikke innhold.

Partenes argumenter

Saksøkerens advokat, Matthew Bergman, framholder at dette er første gang et sosialt medieselskap stilles til ansvar av en jury. Han mener algoritmene er farlige og avhengighetsskapende for barn.

«Dessverre er det altfor mange barn i USA, Storbritannia og rundt om i verden som lider som K.G.M. gjør på grunn av de farlige og avhengighetsskapende algoritmene som sosiale medier-plattformene påfører intetanende barn,» sa advokat Matthew Bergman til BBC. «Disse selskapene kommer til å måtte forklare en jury hvorfor deres profitt var viktigere enn livene til våre unge mennesker.»

Selskapene avviser anklagene. Meta sier de har innført en rekke verktøy for et tryggere nettmiljø for tenåringer, selv om forskere har stilt spørsmål ved effekten. Deres juridiske team vil argumentere for at produktene ikke forårsaket K.G.M.s helseplager. YouTube planlegger å hevde at plattformen er fundamentalt forskjellig fra sosiale medier som Instagram og TikTok.

Bevisene som legges fram

Juryen vil få se et bredt spekter av bevis, inkludert utdrag fra interne dokumenter fra selskapene.

«Mye av det disse selskapene har forsøkt å skjerme fra offentligheten vil sannsynligvis bli luftet i retten,» sa Mary Graw Leary, jusprofessor ved Catholic University of America.

Hva står på spill

Jusprofessor Eric Goldman ved Santa Clara University advarer om at et tap kan utgjøre en eksistensiell trussel for sosiale medier-selskapene, men påpeker at det kan være vanskelig for saksøkere å bevise at fysiske skader kan skyldes innholdsutgivere.

Et tegn i tiden

Rettssaken kommer samtidig med økende global gransking av teknologiindustrien:

• I 2024 saksøkte dusinvis av amerikanske delstater Meta for å ha villedet offentligheten om risikoene ved sosiale medier og for å bidra til en psykisk helsekrise blant unge.
• Australia har innført forbud mot sosiale medier for barn under 16 år.
• Storbritannia signaliserte i januar at de kan følge etter.

«Teknologiindustrien har fått en respektfull behandling – jeg tror vi ser at det begynner å endre seg,» sier Mary Anne Franks, jusprofessor ved George Washington University. Hun mener teknologiledere «ofte ikke er gode under press» og at selskapene «veldig gjerne håpet» de kunne unngå å la toppsjefene vitne.

En bølge av søksmål

Denne rettssaken er den første i en bølge av lignende søksmål. Tusenvis av saker står i kø, alle med påstander om at sosiale medier skaper avhengighet og skader unges mentale helse.

Denne saken kan få vidtrekkende konsekvenser for hele teknologiindustrien og for fremtidig regulering av sosiale medier. Utfallet kan bli styrende for de mange søksmålene som følger. Kildereferansen for denne artikkelen inkluderer BBC, Breitbart, Rappler, The Globe and Mail, CNBC og CNN Business.