Private, kommersielle AI-selskaper tar en stadig større rolle i moderne krigføring. Resultatet er en historisk forskyvning av makt fra stater til ikke-statlige aktører – drevet av et marked i eksplosiv vekst. Samtidig hoper de etiske dilemmaene seg opp.

Markedet vokser raskt

En fersk analyse fra Al Jazeera beskriver hvordan private teknologiselskaper nå former hvordan moderne kriger planlegges og utkjempes. Per januar 2026 er det registrert 28 AI-selskaper innen militær teknologi globalt. Av disse har 16 finansierte selskaper hentet inn til sammen 47 milliarder kroner i risikokapital og private equity.

Veksten er tydeligst innen autonome militære luftfartøy, som ventes å øke fra 47 milliarder kroner i 2025 til over 50 milliarder kroner i 2026.

Hvem leder an

Både etablerte forsvarsgiganter og oppstartsselskaper driver utviklingen. Blant de best finansierte AI-aktørene i militær sektor finner vi Anduril, Mind Foundry og TurbineOne. Samtidig er tradisjonelle forsvarskontraktører som Boeing, Lockheed Martin, Northrop Grumman og BAE Systems tungt involvert i nye AI-programmer.

Teknologien er både avansert og kontroversiell. Andurils Lattice AI driver autonome droner, overvåkningstårn og undervannskjøretøy som kan operere med begrenset menneskelig tilsyn, selv i omstridte miljøer. Selskaper som Shield AI utvikler autonome dronesvermer som kan gjennomføre selvstyrte operasjoner uten menneskelig oversikt.

Pentagon vil akselerere – men møter friksjon

Det amerikanske forsvarsdepartementet forsøker å akselerere innkjøp og implementering av AI i militære operasjoner. En nøkkelutfordring er å fremstå som en pålitelig partner som raskt inngår kontrakter og skalerer opp løsninger langt utover pilotprosjekter og demonstrasjoner.

Samtidig oppstår det friksjon i møtet mellom teknologibransjen og militæret. Observatører peker på et alvorlig kompetansegap:

På den ene siden står 'tech-brødre' som vet lite om de reelle utfordringene ved krigføring, på den andre siden militære 'eksperter' som ikke forstår teknologiapplikasjon.

Dette kommunikasjonsgapet kan få konsekvenser når private selskaper får mer innflytelse over hvordan fremtidens kriger vil føres.

Den etiske linjen er tynn

Når profittmotivert teknologi møter liv-og-død-beslutninger på slagmarken, skjerpes kravene til ansvar og styring. Samtidig utvikler teknologien seg i eksponentiell hastighet, mens lovgivning og etiske retningslinjer henger etter.

Spørsmålene blir stadig mer presserende i takt med teknologiske gjennombrudd og økt privat innflytelse.

Skiftet i maktbalansen

Private AI-selskaper omformer ikke bare metodene for krigføring, men også maktbalansen mellom stater, selskaper og individer. Det åpner for nye former for samarbeid – og for nye avhengigheter – mellom myndigheter og kommersielle aktører.

Kilder: Al Jazeera, Tracxn, GlobeNewswire, Gainify, Breaking Defense, StartUs Insights

Oppsummert: En raskt voksende militær AI-økonomi – med 47 milliarder kroner i kapital og ledende aktører som Anduril, Mind Foundry og TurbineOne – setter private selskaper i førersetet for krigens teknologi. Mens Pentagon forsøker å koble innovasjon til operativ evne, gjenstår de største stridsspørsmålene: autonomi, ansvar og hvor langt kommersielle interesser skal styre militær strategi.