Oslo Høyre vil at Norge setter en dato for folkeavstemning om EU-medlemskap før denne stortingsperioden er over. Forslaget skal opp på Høyres landsmøte 13.–15. februar 2026. Striden kan bli avgjørende for partiets EU-linje.
Vedtaket: Dato for folkeavstemning innen perioden
På fylkeslagets årsmøte fredag vedtok Oslo Høyre å jobbe for at regjering og Storting spikrer en dato for EU-avstemning før periodens slutt. Vedtaket skal fremmes på Høyres landsmøte på Gardermoen i februar.
Bak initiativet står gruppeleder Merete Agergak-Jensen, som har ledet resolusjonsarbeidet. Hun peker på utviklingen på Island som en utløsende faktor for norsk europapolitikk.
«EØS-avtalen kan ikke opprettholdes som i dag hvis Island blir med i EU»
Agergak-Jensen mener Norge snarest bør koble seg på den islandske prosessen og sette en dato for avstemning i inneværende periode.
- Island: Skal holde folkeavstemning om hvorvidt forhandlinger om EU-medlemskap skal gjenopptas innen 2027. Meningsmålinger viser flertall for å søke medlemskap.
- Norge: Sa nei til EU i folkeavstemninger i 1972 og 1994. EØS-avtalen har vært bærebjelken siden 1994.
Høyres linje siden 2025
På landsmøtet i mars 2025 vedtok Høyre å åpne for raske forhandlinger om EU-medlemskap «dersom situasjonen skulle tilsi det», og at partiet skal «aktivt jobbe for norsk EU-medlemskap». Samtidig har partileder Erna Solberg gjentatte ganger understreket at hun ikke vil gå til valg med løfter om en ny folkeavstemning i neste periode. Solberg stemte imot forslaget på landsmøtet i fjor.
Begrunnelsen fra partiledelsen er å unngå et tredje nei til EU. En ny folkeavstemning bør ifølge Solberg bare komme når det er klart at den vil lede til et ja, da et nytt nei kan legge saken død i tiår.
Sikkerhetspolitisk bakteppe i 2026
EU-spørsmålet har fått ny aktualitet i 2026. Stortingets yngste representant, Frøya Skjold Sjursæther (MDG), har nylig tatt til orde for norsk EU-medlemskap. Hun begrunner det med at Nato aldri har stått svakere, og at begynnelsen på 2026 har vært svært krevende sikkerhetspolitisk. Høyres utenrikspolitiske talsperson Ine Eriksen Søreide har påpekt det samme.
Observatører beskriver 2026 som «et prøvelsens år for EU og Europa»
Krigen i Ukraina, press fra Russland og usikkerheten rundt USAs rolle i Nato tegner et nytt bakteppe for norsk europapolitikk.
Motstand og målinger
Motstanden mot norsk EU-medlemskap er fortsatt sterk. Senterpartiet vedtok nylig resolusjonen «Nei til EU – ja til folkestyre!», og Nei til EU mobiliserer. Analyser fra Civita peker på at både generasjonsskifter og den internasjonale sikkerhetssituasjonen kan endre opinionen over tid, men meningsmålinger viser foreløpig ikke flertall for medlemskap.
- Gir Norge markedsadgang til EU og innføring av store deler av EUs regelverk uten fullt medlemskap.
- Oslo Høyre mener ordningen utfordres dersom Island blir EU-medlem.
Dette skjer videre
- 13.–15. februar 2026: Høyres landsmøte på Gardermoen behandler Oslo Høyres vedtak.
- Får forslaget flertall, kan det markere et taktskifte fra å «jobbe for» medlemskap til å kreve en folkeavstemning med fastsatt tidspunkt.
Utfallet på Høyres landsmøte blir retningsgivende for partiets EU-strategi. Spørsmålet er om Oslo Høyres offensive linje vinner fram, eller om ledelsens forsiktige strategi for å unngå et nytt nei fortsatt står seg.
Kilder: NRK, VG, TV2, Aftenposten, Civita, Document.no, Høyre.no
Kommentarer
0 kommentarer
Vi godtar kun kommentarer fra registrerte brukere. Dette gjør vi for å opprettholde en trygg og respektfull debatt, samt for å unngå spam og misbruk. Registrering er gratis og tar bare noen sekunder.
Du må være innlogget for å kommentere. Logg inn eller registrer deg for å delta i diskusjonen.