Opptrapping mellom USA og Iran: Økende spenning og risiko for konflikt - nyhetsblikk
annonse

Opptrapping mellom USA og Iran: Økende spenning og risiko for konflikt

Donald Trump trapper opp presset mot Iran og varsler «svært tøffe» tiltak dersom Teheran ikke innfrir amerikanske krav. Samtidig bygges USAs militære nærvær i Midtøsten opp, mens forsøk på diplomati i Oman ikke har lukket gapet mellom partene.

Utsiktene til konflikt skaper uro både internasjonalt og i Kongressen, der det nå presses på for å begrense presidentens krigsfullmakter.

Forhandlinger under press

I et intervju med den israelske TV-kanalen Channel 12 antydet Trump at USA er beredt til drastiske skritt hvis ingen avtale kommer på plass.

«Enten når vi en avtale, eller så må vi gjøre noe veldig tøft», sa Trump.

Uttalelsen kommer mens Irans sikkerhetssjef Ali Larijani møter sultan Haitham bin Tariq Al Said i Oman for å diskutere utfallet av samtaler mellom amerikanske og iranske tjenestemenn i forrige uke. Ifølge The Soufan Center bidro rundene i Oman, som startet 6. februar, til å dempe spenningen noe, men klarte ikke å tette avstanden mellom partene.

De amerikanske kravene (satt frem sent i januar):
  • Stans i urananriking
  • Brudd med regionale allierte
  • Begrensninger på Irans ballistiske missillagre

Militær opptrapping i regionen

Trump har den siste tiden skrytt av å ha sendt en «massiv armada» til nærliggende farvann. Oppbyggingen omfatter hangarskipet USS Abraham Lincoln. Både Channel 12 og Axios rapporterer at han vurderer å sende et andre hangarskip til Midtøsten.

  • Flere krigsskip og dusiner av kampfly er deployert i tillegg til USAs faste styrker i området.

Opptrappingen har utløst frykt for et forestående amerikansk angrep. Kritikere advarer om at et slikt slag kan destabilisere hele regionen.

Iran svarer med advarsler

Irans øverste leder, ayatollah Ali Khamenei, advarte:

«Amerikanerne bør vite at hvis de starter en krig, vil dette bli en regional krig.»

Utenriksminister Abbas Araghchi sier de væpnede styrkene står klare «med fingeren på avtrekkeren» til å svare på enhver aggresjon.

Siden januar har Trump skjerpet retorikken, og advart om at det amerikanske militæret er «låst og lastet og klar til å gå». Han har også sammenlignet Irans situasjon med Venezuela, der en amerikansk militæroperasjon 3. januar resulterte i bortføringen av president Nicolás Maduro.

Hjemlig motstand i USA

En koalisjon av 25 organisasjoner oppfordret tirsdag Kongressen til å styrke kontrollen med Trumps bruk av militærmakt. Samme dag ble en ny krigsbeføyelsesresolusjon om Iran, introdusert 29. januar av senatorene Tim Kaine og Rand Paul, løftet frem. Forslaget krever at USA trekker militæret ut av fiendtligheter mot Iran uten eksplisitt kongressgodkjenning.

«Rotet og blodigheten ved en ny krig med Iran, kombinert med utsiktene til press fra kongressen om krigsbeføyelsesresolusjoner, gjør sannsynligvis diplomatiske utveier mye mer attraktive», sier Ryan Costello, politisk direktør ved NIAC Action, til Al Jazeera.

Han er likevel tydelig på at en slik resolusjon kan få en tøff vei gjennom Kongressen, men uttrykker forsiktig optimisme.

Protester i Iran og strid om agenda

Trumps fornyede trusler i januar falt sammen med en bølge av antiregjeringsprotester i Iran. Myndighetene i Teheran svarte hardt, med tiltak som ifølge rapporter drepte tusenvis. Sikkerhetsstyrker åpnet ild mot folkemengder under en internettblokade, ifølge menneskerettighetsgrupper.

Samtidig insisterer Iran på at eventuell samtaleagenda skal begrenses til atomspørsmål, og at diskusjoner om ballistiske missiler, støtte til regionale væpnede fraksjoner eller drap på dissidenter skal holdes utenfor.

Avtalen som brast – og veien videre

Under sin første periode trakk Trump USA ut av atomavtalen fra 2015, som satte strenge begrensninger på Irans atomaktiviteter mot sanksjonslettelser. Siden han tiltrådte for en andre periode i januar 2025, har han gjenopptatt en «maksimalt press»-kampanje med strenge sanksjoner og krav om demontering av Irans atomprogram, som Teheran hevder er utelukkende sivilt.

Allerede i juni i fjor autoriserte Trump et militært angrep på tre iranske atomanlegg som del av en 12-dagers krig mellom Iran og Israel. Siden har presidenten sendt blandede signaler – både truet med angrep og snakket om forhandlinger – mens styrkene fortsetter å samles i regionen.

Kilder: Al Jazeera, NPR, The Soufan Center, Axios, Arms Control Association, Det hvite hus, Channel 12

Hovedpoenget: USA og Iran står lenger fra hverandre enn på lenge. Trumps trusler, Irans motadvarsler og en voksende militær tilstedeværelse øker risikoen for konflikt – samtidig som diplomatiske dører fortsatt holdes på gløtt.

annonse

Kommentarer

0 kommentarer

Vi godtar kun kommentarer fra registrerte brukere. Dette gjør vi for å opprettholde en trygg og respektfull debatt, samt for å unngå spam og misbruk. Registrering er gratis og tar bare noen sekunder.

Laster kommentarer...
Du mottar allerede pushvarsler

Instillinger for pushvarsler

✓ Du vil ikke motta flere varsler.

Ønsker du å motta push varsler om nye artikler på nyhetsblikk.no?

Få beskjed når vi publiserer nye artikler som kan interessere deg.