Statsminister Jonas Gahr Støre åpner for å sende norske soldater til en sikringsstyrke i Ukraina – men først når en fredsavtale og en troverdig våpenhvile er på plass. Signalet kom etter et historisk toppmøte i Paris 6. januar 2026.

Koalisjonen av villige land samlet 35 land og 27 statsoverhoder – med Volodymyr Zelenskyj til stede. Ifølge flere medier meldte Støre om betydelig fremgang i arbeidet med sikkerhetsgarantier.

Hva skjedde i Paris

Møtet i Paris hadde ett mål: å konkretisere hvert enkelt lands bidrag til sikkerhetsgarantier for Ukraina. Ifølge norske og internasjonale medier, deriblant NRK, VG og Dagbladet, bekreftet Støre at Norge vil bidra i dette arbeidet – under klare forutsetninger.

• 35 land deltok, med 27 statsoverhoder til stede.
• Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj deltok.
• Amerikanske forhandlere Steve Witkoff og Jared Kushner var til stede, noe som understreker USAs engasjement.

Et utkast til avtale er ifølge flere medier utarbeidet. Det forplikter europeiske land og USA til å gi Ukraina garantier mot nye angrep.

Dette åpner Norge for

For første gang sier Støre offentlig at Norge vil bidra med soldater til en sikringsstyrke i Ukraina når en fredsavtale er på plass.

• Sikringsstyrke: Norsk deltakelse når vilkårene er oppfylt.
• Trening i Ukraina: Norge åpner for å trene ukrainske soldater inne i landet.
• Nordisk-baltisk ansvar: Landene har påtatt seg å bygge opp en egen ukrainsk brigade.
• Treningsanlegg i Polen: Norge har bidratt til å etablere et større anlegg for ukrainske soldater.

Samtidig var statsministeren tydelig på ansvarsdelingen.

«Det er de ukrainske styrkene som skal stå ved og forsvare landets grenser. Norges rolle er å bidra med kapasitet og opplæring, slik at Ukraina selv kan ivareta sitt eget forsvar.»

Klare forutsetninger

Støre understreket at norsk militær deltakelse forutsetter en troverdig våpenhvile. Ifølge VG og Dagbladet meldte han om «betydelig fremgang» etter flere timers forhandlinger i Paris, men det gjenstår arbeid før en fredsavtale er på plass.

«Dette vil kun være aktuelt når en troverdig våpenhvile er på plass.»

Opplysningene om enigheten om sikkerhetsgarantier og gjenoppbygging ble omtalt av Adressa. Flere medier, inkludert NRK, VG, Dagbladet, BT, Forsvarets Forum, Nettavisen, Euronews, Al Jazeera, France 24 og NPR, rapporterte fra møtet.

Hvorfor dette er historisk

Dette markerer et historisk skritt i norsk utenrikspolitikk. Aldri tidligere har Norge vært så tydelig på et mulig militært engasjement i Ukraina. Beslutningen kommer mens det internasjonale samfunnet forsøker å finne en varig fredsløsning på krigen som har pågått siden Russlands invasjon i 2022.

Formålet med sikkerhetsgarantiene er å styrke Ukrainas evne til å motstå nye angrep og legge grunnlag for gjenoppbygging når våpnene stilner. Norges rolle er definert som kapasitetsbygging og opplæring, ikke frontlinjekamp.

Hovedpoeng: Norge åpner for å bidra med soldater til en sikringsstyrke og å trene ukrainske soldater inne i Ukraina – men bare etter en troverdig våpenhvile og som del av bredere sikkerhetsgarantier og gjenoppbygging. Arbeidet med en endelig fredsavtale og detaljerte bidrag fortsetter etter fremgangen i Paris.