Norge står i et sikkerhetspolitisk krysspress. Grønland-krisen splitter NATO, mens tolv norske baser og kritisk teknologi knytter forsvaret tettere til USA. Spørsmålet er hvor lenge Norge kan leve med sårbarheten.

Grønland-krisen splitter NATO

President Donald Trumps krav om å overta Grønland har utløst den største NATO-krisen på tiår. Han har uttalt at «vi trenger Grønland for nasjonal sikkerhet» og bedt NATO om å «lede veien» for en overføring av øya til USA.

Danmarks statsminister Mette Frederiksen advarte nylig om at en amerikansk overtakelse av Grønland ville bety slutten på NATO som vi kjenner det.

I januar 2026 deployerte Danmark, Tyskland og andre NATO-allierte militære styrker til Grønland som svar på Trumps trusler. Norge har valgt side i konflikten – mot USA – og er dermed i presidentens kritiske søkelys. Trump har tidligere kritisert Norge for ikke å gi ham Nobels fredspris. Landet er nå «på radaren» til en president kjent for hevngjerrighet.

Tolv norske baser med uhindret amerikansk tilgang

I januar 2024 ble forsvarsavtalen med USA utvidet. Den gir amerikanske styrker uhindret tilgang til tolv militære baser og områder i Norge, blant dem Andøya, Ørland, Evenes og Rygge. Avtalen tredoblet USAs militære tilstedeværelse i landet.

«Regjeringen har gitt Trump et maktgrep over Norge. Dette er i praksis militærbaser hvor Norge har begrenset kontroll over hva USA foretar seg,» sier Rødt-leder Bjørnar Moxnes.

«Når man har å gjøre med en president som sier han driter i folkeretten, og han driter i avtaler, kan man gjøre en avtale den ene dagen, og den neste dagen kan Donald Trump se bort fra den,» sier Iver B. Neumann ved Fridtjof Nansens Institutt.

F-35: Teknologisk fangenskap

Norge har investert i 52 F-35-kampfly fra USA og ble nylig første land til å fullføre sin planlagte flåte. Investeringen gir slagkraft, men også full teknologisk avhengighet av USA for vedlikehold, programvare og oppdateringer.

«USA har ingen ‘kill-switch’ som kan slå av flyene direkte, men amerikanerne har mange måter å kvele stridsdyktigheten på. USA er avgjørende for vedlikehold og oppdatering av softwaren i flyene,» sier Øyvind Svendsen (NUPI).

«Det er så mye amerikansk teknologi som ligger i kjernen av alt man gjør i NATO. Satellitter, samband, teknologi og sensorer er amerikansk alt sammen. Så det å gjøre ting helt uten USA, uten amerikansk teknologi, er nesten utenkelig,» sier Karsten Friis (NUPI).

• F-35 må kontinuerlig oppdateres med nye Block-oppgraderinger og Mission Data Files (MDF).
• Uten oppdateringer vil flyene gradvis miste kampkraft og til slutt bli ubrukelige.

Etterretning i nord: kritisk avhengighet

Etterretningssystemene i Vardø er basert på amerikansk teknologi. Dersom USA slutter å dele etterretning eller oppdatere systemene, vil Norge stå forsvarsløst i egne nærområder.

Opinionen snur

Skiftet i opinionen følger økende bekymring for sårbarhet. NUPI-forsker Ståle Ulriksen advarer i en rapport om at amerikanske og britiske styrker vil ha færre ressurser for operasjoner i Nord-Europa, og at det er usikkert hvor store forsterkninger Norge kan forvente i en krise.

Storbritannia som alternativ?

I desember 2025 inngikk Norge en omfattende forsvarsavtale med Storbritannia, inkludert kjøp av minst fem fregatter for 125 milliarder kroner. Avtalen ble presentert uten referanser til USA – tolket av eksperter som et forsøk på å redusere avhengigheten av Trump-USA.

«Hvis jeg leser mellom linjene, er det rimelig å forstå dette delvis som et norsk svar på det vi ser USA nå gjør. Norge satser i retning av Storbritannia fordi landet kanskje er i ferd med å bli den mest troverdige partneren,» sier Øyvind Svendsen til NRK.

Likevel forblir realiteten ubehagelig: norsk luftmakt, etterretningssystemer og militær infrastruktur er låst til amerikansk teknologi. Å skifte leverandør vil kreve hundrevis av milliarder og ta tiår.

Faren for folkerettsbrudd

«Det vi er redde for, er at USA skal sette i gang hemmelige operasjoner på våre baser. Vi vet fra utlandet at de har torturert fanger. Hvis det skjer i Norge, så blir vi delaktig i folkerettsbrudd,» advarer Iver B. Neumann.

Trump har sagt: «min egen moral og mitt eget sinn er det eneste som kan stoppe meg. Jeg trenger ikke folkeretten.»

Med en slik president som kontrollerer amerikanske operasjoner på norsk jord, står Norges suverenitet på spill.

Hovedpoeng: Norge har bygget sin sikkerhet på det transatlantiske forholdet. Med Trump ved makten står landet overfor et valg: fortsatt avhengighet av en uforutsigbar stormakt – eller en kostbar, risikabel diversifisering. I mellomtiden sitter Norge fast med tolv baser under amerikansk kontroll, kampfly som kun USA kan holde operative, og etterretningssystemer som kan stenges ned fra Pentagon.

Kilder: NRK, CNBC, Nettavisen, NUPI, Norges Forsvarsforening, Fridtjof Nansens Institutt, Wikipedia.