Norge står i et skjerpet trusselbilde. Statsminister Jonas Gahr Støre og landets sikkerhetstjenester advarer om den mest alvorlige situasjonen siden andre verdenskrig. Samtidig har forholdet til USA blitt mer krevende etter 10 prosent toll fra 1. februar.
Myndighetene ber Norge om å ta alvoret inn over seg – og ruste opp forsvar og beredskap.
Støres budskap i Stortinget
Statsminister Jonas Gahr Støre redegjorde onsdag for Stortinget om sikkerhetssituasjonen. Bakteppet er klart: Norge står i den mest krevende sikkerhetspolitiske situasjonen siden andre verdenskrig, og trusselbildet forverres.
Ifølge Statsministerens kontor er den internasjonale uroen og spenningene i Europa på et nivå som stiller Norge overfor betydelige utfordringer. Russlands angrepskrig på Ukraina pågår med full styrke, og russiske styrker ruster kraftig opp.
USA og tollstriden
I redegjørelsen pekte Støre også på at den nye amerikanske administrasjonen har ført til store bevegelser i internasjonal sikkerhetspolitikk. Forholdet til USA har vært krevende.
President Trump har ilagt Norge og andre land ti prosent toll fra 1. februar. Støre omtalte dette som «uakseptabelt».
- 1. februar: 10 % toll innført av USA mot Norge og andre land.
- 6. februar: PST, E-tjenesten og NSM la frem sine årlige trusselvurderinger.
Mørkere trusselbilde i 2026
Bare dager etter Støres redegjørelse presenterte PST, E-tjenesten og NSM sine vurderinger. Bildet de tegnet var urovekkende.
«Norge befinner seg i den mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen siden andre verdenskrig,» understreket PST-sjef Beate Gangås.
I PSTs Nasjonal trusselvurdering 2026 advares det mot økt risiko for sabotasje, påvirkning og dataangrep fra Russland.
- Spesielt alvorlig: Russisk etterretning kan se seg tjent med å utføre sabotasjeaksjoner mot mål i Norge i løpet av 2026.
- Mest sannsynlige mål: eiendom og logistikkinfrastruktur knyttet til Norges støtte til Ukraina.
- Hensikt: å skape uro i samfunnet og legge press på Norges evne og vilje til å støtte Ukraina.
Mer etterretning mot Norge
Den spente sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa har ført til at russisk etterretning har flere forhold av interesse knyttet til Norge og andre NATO-land. Med økt militær tilstedeværelse og alliert aktivitet på norsk jord har behovet for etterretning økt tilsvarende.
Regjeringens svar: mer forsvar og beredskap
I møte med det forverrede trusselbildet har regjeringen trappet opp satsingen på forsvar og sikkerhet. Siden regjeringen overtok, er forsvarsbudsjettet nesten doblet – fra 65 til 125 milliarder kroner.
- Forsvarsbudsjettet: fra 65 til 125 mrd. kroner siden regjeringen overtok.
- Mål: å nå NATOs mål om å bruke minst fem prosent av BNP på forsvar.
Et krevende år i vente
Sikkerhetseksperter understreker at Norge må være forberedt på et krevende år. Den internasjonale situasjonen er uforutsigbar, og trusselaktørene er både sofistikerte og villige til å bruke ulike virkemidler for å nå sine mål.
- Økt risiko knyttet til russisk påvirkning og digitale angrep.
- Mulige sabotasjeaksjoner mot mål knyttet til Norges støtte til Ukraina.
- Behov for vedvarende satsing på forsvar, beredskap og motstandsdyktighet.
Kilder
Statsministerens kontor (regjeringen.no), NRK, Politiets sikkerhetstjeneste (PST), PSTs Nasjonal trusselvurdering 2026, Dagbladet, TV2.
Veien videre
Støres redegjørelse og de samstemte trusselvurderingene sender et klart signal: Norge må ta sikkerhetssituasjonen på høyeste alvor og fortsette å styrke landets forsvar og beredskap. 2026 blir et år der evnen til å beskytte samfunnets kritiske funksjoner og stå ved støtten til Ukraina settes på prøve.
Kommentarer
0 kommentarer
Vi godtar kun kommentarer fra registrerte brukere. Dette gjør vi for å opprettholde en trygg og respektfull debatt, samt for å unngå spam og misbruk. Registrering er gratis og tar bare noen sekunder.
Du må være innlogget for å kommentere. Logg inn eller registrer deg for å delta i diskusjonen.