Norge åpner for å sende militært personell til Ukraina som del av en internasjonal sikkerhetsstyrke. Statsminister Jonas Gahr Støre bekrefter dette offentlig for første gang – med ett klart forbehold: Det skjer kun når en fungerende våpenhvile er på plass. Beslutningen kom i forbindelse med et toppmøte i Paris om Ukrainas fremtidige sikkerhet.

Hva Norge sier ja til

• Deltakelse i en internasjonal sikkerhetsstyrke i Ukraina, bekreftet av Støre for første gang offentlig.
• Bidraget forutsetter en troverdig, fungerende våpenhvile mellom Ukraina og Russland.
• Norge inngår i et nordisk-baltisk samarbeid som tar ansvar for å bygge opp en egen ukrainsk brigade inne i Ukraina.
• Støre åpner for norsk trening av ukrainske soldater på ukrainsk jord.
• Dette markerer et nytt steg i norsk militær støtte til Ukraina.

«Det viktigste her er arbeidet med sikkerhetsgarantier for Ukraina etter en mulig våpenhvile med Russland», sier Støre ifølge NRK.

Statsministerens kontor opplyser til NTB at dette er første gang Støre offentlig går ut med at Norge vil sende militært personell til Ukraina.

Toppmøtet i Paris: 35 land, 27 statsledere

Tirsdag 6. januar møtes 35 land i Paris i den såkalte Koalisjonen av de villige. 27 statsledere deltar, deriblant Støre, Frankrikes president Emmanuel Macron og Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj. Også amerikanske representanter deltar, blant dem Jared Kushner og spesialutsending Steve Witkoff.

Møtets formål er å konkretisere sikkerhetsgarantier som skal gjelde for Ukraina etter at en troverdig våpenhvile trer i kraft.

Diplomati uten endelig gjennombrudd

Bakgrunnen for møtet er månedsvis med intenst diplomati og fredssamtaler. Så langt foreligger det ingen avtale som både Ukraina og Russland støtter.

Støre erkjenner at territorium er det vanskeligste spørsmålet i forhandlingene.

«Det aller viktigste er at Ukraina har et forsvar til å forsvare Ukraina», sier statsministeren.

Støre legger vekt på at sikkerhetsgarantiene må være troverdige for å hindre at en fremtidig fred blir inngangen til en ny konflikt.

Slik kan veien videre se ut

• Konkretisering av garantier: Møtet i Paris skal gjøre sikkerhetsgarantiene mer presise for en tid etter våpenhvilen.
• Norsk rolle: Bidrag fra Norge skjer først når en fungerende våpenhvile er etablert.
• Oppbygging og trening: Norge inngår i nordisk-baltisk samarbeid om en ukrainsk brigade og åpner for trening på ukrainsk jord.

Hovedlinjen er klar: Norge vil bidra militært i en internasjonal sikkerhetsstyrke for Ukraina, men bare når våpenhvilen er reell. Paris-møtet samler 35 land for å meisle ut troverdige sikkerhetsgarantier – med et utkast på bordet som lederne ennå ikke har godkjent. Norge plasserer seg i kjernen av et nordisk-baltisk løft for å bygge opp en ukrainsk brigade og muliggjøre trening i landet, som del av en bredere innsats for varig fred.