Finansminister Jens Stoltenberg (Ap) sier klart nei til et forslag om å splitte Oljefondet og bruke hundrevis av milliarder årlig på klimatiltak i utlandet. Forslaget, frontet av tidligere SV-topp Kari Elisabeth Kaski, møter motbør på DNB-konferansen i Operaen. Kjernen i uenigheten: risiko forsvinner ikke ved ompakking.

Hva Kaski vil endre

I en kronikk i E24 lanserte Kaski tre grep for å gjøre Oljefondet mer robust i en urolig verden. Hovedmålet er å ta høyde for økt geopolitisk risiko.

• Bruke 1–2 prosent årlig direkte på klimainvesteringer og bistand i utviklingsland – 400–420 milliarder kroner i året.
• Redusere aksjeandelen i fondet og investere mer i infrastruktur.
• Dele Oljefondet (om lag 20.000 milliarder kroner) i flere fond med ulike mandater.

«At noe har fungert godt i én periode er verken en garanti for at det vil fungere eller nødvendigvis er riktig for den kommende perioden», sa Kaski til Nettavisen.

Stoltenbergs svar: Risiko, forutsigbarhet og spredning

Fra scenen på DNB-konferansen i Operaen møtte Stoltenberg norsk finansmiljø med en tydelig beskjed: Struktur endrer ikke risiko.

«Uansett hvordan disse pengene plasseres, så er det risiko. Det er ikke mulig å plassere over 20.000 milliarder, enten du gjør det i et eller flere fond, uten at det er risiko», sa finansministeren ifølge TV2.

Han avviser at oppdeling er løsningen.

«Jeg tror ikke det løser hovedproblemet.»

Stoltenberg peker i stedet på langsiktighet og forutsigbarhet som fundamentet.

«Det vi i hvert fall skal passe på, er at vi er veldig forutsigbare og langsiktige. Andre kan kjøpe seg ut og inn med kort varsel. Vi ønsker ikke å være der.»

Nøkkelen, sier han, er bred risikospredning:

«Den måten vi håndterte det på, er jo å spre oss på veldig mange selskaper i veldig mange land. Og da er det fortsatt ikke slik at du nuller ut usikkerhet, men å ha veldig mange plasseringer i veldig mange selskaper i mange land, det reduserer usikkerheten.»

Bakteppet: Uro i markedene og geopolitikk

Debatten kommer samtidig som geopolitisk usikkerhet øker. Ifølge tall fra Verdipapirfondenes forening har mange norske småsparere begynt å trekke seg ut av fond med amerikanske aksjer, av frykt for økt politisk risiko under Donald Trumps presidentperiode. Nesten hver fjerde krone har forsvunnet ut av nordamerikanske fond i 2025.

Stoltenberg advarer mot å la kortsiktige svingninger styre strategi, og minner om at Oljefondet skal være en stabil, langsiktig aktør.

Prinsippkampen om Oljefondet

Kaski utfordrer det etablerte: tidligere suksess gir ingen garanti fremover. Regjeringen svarer med å holde linjen: bred risikospredning og lang horisont. Stridens kjerne handler om hvordan Norge best beskytter og bruker landets finansielle ryggrad i en mer uforutsigbar verden.

Konklusjon: Kaskis forslag har satt fart i en prinsipiell diskusjon om Oljefondets rolle. Foreløpig står regjeringen fast: ikke splitte fondet, men videreføre forutsigbar, langsiktig forvaltning med bred spredning. Hva som skjer videre, avgjøres av om politisk vilje og risikobilde endrer seg – og om Kaskis ideer vinner støtte utenfor spaltene. Kilder: TV2, Nettavisen, E24.