Kjernekraft gjør comeback. Kombinasjonen av AI, klimamål og uro for strømkrise sender aksjer og fond opp. Norske sparere strømmer til – med avkastning fra 10,8% i DNB Kjernekraft til 26,5% i Global X Uranium ETF.
Avkastningene som får sparerne til å strømme til
Ifølge Finansnerden leverte DNB Kjernekraft en avkastning på 10,8 prosent hittil i år per 2. juli 2025. Samtidig falt globale indeksfond med 2–3 prosent i samme periode.
- Global X Uranium ETF (URNU): opp 26,5%
- VanEck Uranium and Nuclear Technologies UCITS ETF (NUKL): opp 22,9%
Resultatet er at norske sparere nå vender blikket mot fond som investerer i hele kjernekraftens verdikjede.
AI-datasentre driver strømbehovet
Årsaken til oppturen er tydelig: Strømforbruket fra datasentre økte med 50 prosent i første halvdel av 2025, ifølge Energiteknikk. Store teknologiselskaper som Microsoft og Google erkjenner at de ikke kan nå grønne mål uten stabil kraft fra kjernekraft.
To dataprosjekter som endrer kraftkartet i Norge:
- Stargate Norway (Narvik): Aker, OpenAI, Nvidia og Nscale investerer 10 mrd. kroner. Planlagt forbruk opptil 290 MW – tilsvarende mer enn 110.000 boliger årlig (kilde: NRK).
- Google Gromstul (utenfor Skien): datasenter som skal stå klart i 2026.
Thema Consulting anslår at datasentrenes strømforbruk kan femdobles innen 2030 til 9 TWh, tilsvarende 6 prosent av Norges totale strømforbruk, ifølge en rapport fra Teknologirådet. Allerede nå står datasentre for 40 prosent av kapasiteten som er reservert i det norske strømnettet.
Analytikere peker på at behovet for stabil strøm ikke vil minske når planene for utbygging av nye datasentre realiseres. AI-datasentre krever stabil kraft døgnet rundt, noe fornybar energi som sol og vind alene ikke kan garantere.
Hele verdikjeden investeres i
Norske sparere kan enkelt eksponere seg mot trenden gjennom DNB Kjernekraft, det mest tilgjengelige alternativet i det norske markedet. Fondet investerer bredt – fra kjernekraftprodusenter til uran-gruveselskaper og industriselskaper som leverer komponenter til kjernekraftverk.
Slik er fordelingen i DNB Kjernekraft (ifølge DNB):
- ~40% i industriselskaper som leverer komponenter
- ~40% i kjernekraftprodusenter
Interessen er drevet av at flere teknologiselskaper med grønne ambisjoner inngår kjernekraftavtaler. Google har nylig sikret kjernekraft for sine AI-datasentre (kilde: inyheter.no). Investornytt omtaler kjernekraft som en mulig neste vekstbransje for Norge.
Norge åpner for kjernekraft
Et tydelig tegn på skiftet er at regjeringen har åpnet for landets første konsekvensutredning av kjernekraft (kilde: Nettavisen). Det signaliserer at også norske myndigheter vurderer kjernekraft som en del av fremtidens energimiks.
For investorer kan kombinasjonen av økende kraftbehov fra AI og økt politisk oppmerksomhet gi ytterligere støtte til kjernekraftfond.
Hovedpoenget: Med datasentre som presser kraftsystemet og teknologigiganter som søker stabil, utslippsfri energi, har kjernekraft blitt en het investeringscase. Fra 10,8% i DNB Kjernekraft til 26,5% i URNU og 22,9% i NUKL, peker utviklingen på fortsatt sterk interesse – samtidig som Norge åpner døren for sin første konsekvensutredning.
Kilder: Finansnerden, Nordnet, Energiteknikk, Teknologirådet, NRK, DNB, Investornytt, Nettavisen, inyheter.no, Daytrader.no, Document.no.
Kommentarer
0 kommentarer
Vi godtar kun kommentarer fra registrerte brukere. Dette gjør vi for å opprettholde en trygg og respektfull debatt, samt for å unngå spam og misbruk. Registrering er gratis og tar bare noen sekunder.
Du må være innlogget for å kommentere. Logg inn eller registrer deg for å delta i diskusjonen.