Israel anerkjente 26. desember Somaliland som selvstendig stat – som første land i verden. Grepet utløser jubel i Hargeisa, raseri i Mogadishu og spekulasjoner om Israels mål i Rødehavet og Gaza.

Mens støttespillere ser strategiske gevinster, advarer motstandere om en farlig presedens og økt uro i Afrikas horn.

Hva har skjedd?

Statsminister Benjamin Netanyahu signerte 26. desember anerkjennelsen av Somaliland. Regionen har vært de facto uavhengig siden 1991, men uten internasjonal anerkjennelse – til nå.

Reaksjonene er sterke og delte: I Hargeisa var det massive feiringer i gatene. I Somalia var reaksjonen det motsatte.

Somalias president Hassan Sheikh Mohamud kalte Israel for en «fiende» og beskrev anerkjennelsen som det «største misbruket» av landets suverenitet i historien.

Somalias parlament vedtok enstemmig en resolusjon som erklærte Israels beslutning som «null og ugyldig». Demonstranter i Mogadishu tråkket på bilder av det israelske flagget og Netanyahu. Den afrikanske union advarte om at anerkjennelsen undergraver fred og stabilitet.

Somalilands president Abdirahman Mohamed Abdullahi kalte dagen «historisk» og sa at landet er klart til å bli med i Abraham-avtalene.

Strategien bak: Rødehavet i fokus

Grepet kom ikke ut av det blå. Allerede i november 2024 anbefalte det israelske Institute for National Security Studies (INSS) tettere bånd til Somaliland.

INSS slo fast at «sikkerhet og strategisk betydning for Israel i Afrikas horn og Rødehavet-regionen har vokst betydelig de siste to årene».

Rapporten peker på behovet for allierte i Rødehavet – blant annet med tanke på «muligheten for en fremtidig kampanje mot Houthiene», de jemenittiske opprørerne som har angrepet israelsk og internasjonal skipsfart. Somalilands plassering kan gi havnetilgang, etterretningsposisjoner og logistisk støtte.

Gaza-sporet som bekymrer

Den mest kontroversielle teorien er at Somaliland kan bli en mulig destinasjon for palestinske flyktninger fra Gaza. Somalia uttrykker bekymring for en plan om å «tvangsforflytte den palestinske befolkningen fra Gaza til det nordvestlige Somalia».

Ifølge Foreign Affairs Forum var en slik relokalisering diskutert i foreløpige samtaler våren 2025, men konseptet ser ut til å ha blitt forlatt eller nedprioritert før anerkjennelsen i desember. Likevel lever frykten videre i regionen.

Internasjonale reaksjoner

I FNs sikkerhetsråd 30. desember fordømte flere medlemsland Israels beslutning. Den arabiske ligas FN-ambassadør Maged Abdelfattah Abdelaziz advarte om at dette setter en «farlig presedens» i strid med FN-pakten.

Kina, Tyrkia, Egypt og Djibouti har alle kritisert vedtaket. Kinas utenriksdepartement sa at «intet land burde oppfordre til eller støtte andre lands indre separatister for sine egne egoistiske interesser». Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan kalte avgjørelsen «ulovlig og uakseptabel».

Ikke alle er kritiske. USAs viseambassadør til FN, Tammy Bruce, sammenlignet Israels anerkjennelse av Somaliland med flere lands anerkjennelse av Palestina tidligere i år. Samtidig har ingen andre land signalisert at de vil følge Israels eksempel.

Til og med president Donald Trump, som ellers har vist sterk støtte til Israel, sa 26. desember at USA ikke vil anerkjenne Somaliland «foreløpig».

• 1991: Somaliland blir de facto uavhengig.
• 26. desember: Israel anerkjenner Somaliland; Trump sier USA avventer.
• 30. desember: Fordømmelser i FNs sikkerhetsråd.

Spørsmålet er om Israels diplomatiske sjakkspill i Afrikas horn gir strategiske gevinster – eller destabiliserer en allerede skjør region. Etter 34 år uten internasjonal anerkjennelse står Somaliland fortsatt i et diplomatisk limbo – men nå med én, høyst kontroversiell, alliert.

Kilder: NRK, Al Jazeera, Times of Israel, CNN, The Hill, Middle East Eye, Institute for National Security Studies (INSS), Foreign Affairs Forum, Modern Diplomacy, Progress Center for Policies, Arab News.