Iran advarer om gjengjeldelse mot USA og Israel dersom landet blir angrepet, mens de mest omfattende protestene på flere år brer om seg. Demonstrasjonene som startet 28. desember 2025, omtales som det største folkelige opprøret siden Mahsa Amini-protestene i 2022. President Masoud Pezeshkian ber om nasjonal enighet, men anklager samtidig USA og Israel for å oppildne til vold.

Massedemonstrasjoner over hele landet

Det som begynte som økonomisk misnøye, har utviklet seg til omfattende demonstrasjoner i minst 185 byer fordelt på alle Irans 31 provinser. Slagord som «Død over diktatoren» rettes mot landets øverste leder, Ali Khamenei. Omfanget gjør protestene til de mest betydelige på flere år.

Strid om dødstallene

Det råder betydelig uenighet om tallene. Den halvoffisielle nyhetsbyrået Tasnim opplyser at minst 109 sikkerhetspersoner har mistet livet siden demonstrasjonene startet for over to uker siden. Opposisjonsaktivister, deriblant Human Rights Activists News Agency, hevder at det samlede dødstallet er vesentlig høyere. Ifølge deres tall er minst 116 personer drept de siste ukene, inkludert dusinvis av demonstranter.

Pezeshkian lover reformer – og skylder på USA og Israel

President Masoud Pezeshkian har varslet omfattende økonomiske reformer og en mer lyttende linje. I et intervju med statlig TV tok han til orde for forsiktig forsoning, samtidig som han beskyldte USA og Israel for å oppildne til voldelige opptøyer.

«Vi er klare til å lytte til folket vårt,» uttalte presidenten, og lovet å takle landets økonomiske problemer.

Samtidig har Iran gjort det klart at landet vil slå tilbake mot USA og Israel dersom Iran blir angrepet.

Økonomisk krise driver misnøyen

Bakgrunnen for protestene er en dyp økonomisk krise i det sanksjonsrammede landet. Rekordhøy inflasjon, kraftig stigende matpriser og en kraftig devaluering av den iranske valutaen har skapt omfattende frustrasjon. Innbyggerne har opplevd både strømbrudd og vannmangel, mens situasjonen er blitt stadig mer anstrengt.

Pezeshkian ble valgt i 2024 på løfter om god styring og økonomiske forbedringer. Så langt har han ikke innfridd disse valgløftene.

Myndighetenes respons på bakken

Myndighetene har trappet opp innstramminger mot demonstrasjonene. På et møte lørdag lovet Irans hær å forsvare landets nasjonale interesser. Samtidig har sikkerhetsstyrkene slått ned på protester med stadig hardere hånd, og det er innført internettbegrensninger i flere områder for å hemme demonstrantenes evne til å organisere seg.

Internasjonale reaksjoner

USA har uttrykt støtte til demonstrantene. FNs høykommissær for menneskerettigheter har advart mot ytterligere blodsutgytelse og oppfordret iranske myndigheter til å vise tilbakeholdenhet.

Kilder: Al Jazeera, ABC News, CBS News, Wikipedia, FN News, CNN

Situasjonen i Iran er fortsatt spent og utvikler seg raskt. Med protester i minst 185 byer, motstridende dødstall og en økonomi i krise, kan dette bli den største utfordringen mot regimet på flere år. Verdenssamfunnet følger nøye med på hva som skjer videre.