Iran opplever det som beskrives som den mest dødelige nedslaktingen av demonstranter i landets moderne historie. Dødstallene spriker voldsomt, og vitneskildringer forteller om skarpe skudd, hagl mot ansikter og en nesten total internettmørklegging. Familier fortviler – og mange har mistet flere venner på få dager.

Dødstall i spenn: Fra tusener til titusener

• HRANA (Human Rights Activists News Agency) har så langt bekreftet minst 6.159 dødsfall, inkludert 5.804 demonstranter og 92 barn. Organisasjonen undersøker ytterligere 17.000 rapporterte dødsfall.
• Den USA-baserte organisasjonen oppgir ifølge siste tall at over 22.000 dødsfall er bekreftet.
• Time Magazine rapporterer at sykehusregistre viste 30.304 protestrelaterte dødsfall bare den 8. og 9. januar.
• Iran International anslår det totale dødstallet til over 36.500.
• Regimet i Iran har innrømmet 3.117 dødsfall, og hevder flertallet var sikkerhetspersonell eller tilskuere angrepet av «opprørere».

Protestene og bakteppet

Uroen startet i slutten av desember 2025 som demonstrasjoner mot forverrede økonomiske forhold. De utviklet seg raskt til omfattende anti-regjeringsopprør som ble møtt med ekstrem vold fra sikkerhetsstyrkene.

Vitneskildringer fra Teheran

«Alle mine venner kjenner noen som ble drept i protestene,» sier 29 år gamle Parisa fra Teheran. Hun kjente minst 13 personer som ble drept.

«Jeg hadde aldri sett noe i nærheten av dette nivået av oppmøte og så mange drap og vold fra sikkerhetsstyrkene. Jeg så en ung mann bli drept rett foran øynene mine med to skarpe skudd. Motorsyklister skjøt en ung mann i ansiktet med hagle. Han falt på stedet og reiste seg aldri mer,» forteller 24 år gamle Mehdi.

«Ingen var voldelige og ingen krasjet med sikkerhetsstyrkene. Men på fredag kveld åpnet de likevel ild mot folkemengden,» sier Parisa, som beskriver en 26 år gammel kvinne hun kjente som ble drept av «et hagl av kuler i gaten» 8. januar.

27 år gamle Sahar sier vennen hennes ble skutt i nakken da han stakk hodet ut av et vindu. En annen venn døde av blødning etter å ha blitt truffet av haglpatroner – han unngikk sykehus av frykt for å bli arrestert. En tredje venn døde i varetekt hos Den islamske revolusjonsgarden (IRGC).

Systematisk bruk av dødelig makt

Ifølge flere kilder ble det utstedt ordre om å skyte for å drepe fra natten 8. januar. Sikkerhetsstyrkene brukte levende ammunisjon og haglepatroner, spesielt rettet mot ansikter og øyne.

Ved ett øyesykehus i Teheran skal en medarbeider ha sett 70 personer med øyeskader komme inn i løpet av ett skift. BBC har verifisert video som viser sikkerhetsstyrker som skyter levende ammunisjon mot folkemengder, samt bruk av grønne lasere for å målrette demonstranter.

Internettblokkade og informasjonskontroll

Regimet innførte en nesten total internettblokade under nedslaktingen. Det begrenset kommunikasjonen inn og ut av landet kraftig.

«Akkurat nå er det ingen nyheter i det hele tatt,» sier Sahar. «Uten internett eller telefonlinjer hadde vi ingen anelse om hva som skjedde med noen. Vi kunne knapt få gjennom samtaler bare for å få litt nyheter.»

Informasjonsmørket gjør det vanskelig å fastslå omfanget, og eksperter frykter at det endelige dødstallet blir langt høyere enn foreløpige anslag.

Lik holdes tilbake

Flere kilder beskriver at myndighetene nekter å utlevere lik til familier med mindre de betaler store summer – over 50.000 kroner i noen tilfeller – eller godtar å registrere avdøde som Basij-milits, drept under «opprørsbekjempelse». Dette skal både straffe familier og skjule det reelle dødstallet, ifølge menneskerettighetsorganisasjoner.

Historisk dimensjon – dype spor

Det som skjedde i Iran i begynnelsen av januar 2026 regnes som en av de største massakrene i landets moderne historie. Protestene mot økonomisk nød ble møtt med en voldsbølge som sjokkerte selv iranere med erfaring fra tidligere demonstrasjoner.

«I de mest omfattende tidligere protestene kjente jeg ikke en eneste person som hadde blitt drept,» sier Parisa. «Nå kjenner jeg minst 13.»

Samfunnsforskere og menneskerettighetseksperter advarer om langvarige følger: traumatiserte overlevende, ødelagte familier og en befolkning som har mistet tilliten til egne myndigheter.

Hovedbildet er fortsatt uavklart. Spennet i tallene – fra et innrømmet 3.117 til anslag på over 36.500 – og den dokumenterte bruken av dødelig makt peker mot en nasjonal tragedie som kan prege Iran i generasjoner. Eksperter forventer at flere verifiserte tall vil komme etter hvert som informasjonsmørket letter.