Høyesterett avgjør kursen for voldtektsstraff – venter på Høiby-dom

Høyesterett behandler denne uken to voldtektssaker i storkammer som skal gi nye retningslinjer for straffenivået etter at minstestraffen ble fjernet. Utfallet blir førende for domstolene – og kan få stor betydning når Oslo tingrett senere dømmer i Marius Borg Høiby-saken. Riksadvokaten ber om at 3 år blir utgangspunktet for voldtekt.

Høyesterett i storkammer: to saker som setter kursen

Mandag 27. og tirsdag 28. januar behandler Høyesterett i storkammer to voldtektssaker som skal klargjøre straffenivået etter lovendringene. En sak gjelder en 13 år gammel jente. Den andre gjelder en sovevoldtekt der fornærmede var beruset og ute av stand til å motsette seg handlingen, ifølge Advokatbladet.

Storkammer: Behandles av 11 dommere – fem flere enn normalt i Høyesterett.

– Det er åpenbart at de retningslinjene Høyesterett kommer med i den avgjørelsen vil være relevante når straffutmålingen skal settes, sier Kjetil Kolsrud, jurist og redaktør i Rett24, til NRK.

Fra fire til tre års utgangspunkt?

Den 1. juli 2025 opphevet Stortinget minstestraffen på tre år og normalstraffen på fire år for voldtekt. Hensikten var å gi domstolene større rom for konkrete vurderinger i den enkelte sak.

– Kritikken mot den tidligere løsningen var at domstolene veldig ofte bare la til grunn normalstraffenivået på fire år, og ikke gjorde nærmere justeringer. Det ønsket lovgiver seg bort fra, sier førstestatsadvokat Thomas Frøberg ved riksadvokatembetet til NRK.

I sluttinnleggene til Høyesterett har Riksadvokaten foreslått at tre års fengsel bør være utgangspunktet for voldtekt fremover – en reduksjon fra det tidligere normalnivået på rundt fire år. Samtidig presiseres det i et sluttinnlegg at dette ikke er en generell nedjustering av straffenivået, men et grep for at domstolene lettere kan tilpasse straffen til de konkrete omstendighetene i hver sak.

Dette behandles nå:

To voldtektssaker som skal gi veiledning for straffutmåling.
Spørsmålet om hvilket straffenivå som bør gjelde etter at minstestraffen ble fjernet.
Riksadvokaten foreslår 3 år som utgangspunkt – ikke som generell nedjustering.

Høiby-saken: omfattende tiltale og stor medieinteresse

Marius Borg Høiby er nå tiltalt for totalt 38 lovbrudd etter en tilleggstiltale tatt ut 19. januar. Den nye tiltalen gjelder grov narkotikaovertredelse der han skal ha mottatt minst 3,5 kilo cannabis i Lørenskog i 2020 og overlevert dette til en person i Tønsberg, ifølge Utenfilter.no.

De opprinnelige tiltalepostene omfatter fire sovevoldtekter, vold mot tre tidligere kjærester, trusler og brudd på besøksforbud. Høiby nekter straffskyld for voldtektene.

Rettssaken i Oslo tingrett starter 3. februar og er berammet til syv uker. Totalt 56 medieorganisasjoner har søkt om akkreditering, noe som gjør saken til en av de mest medieomtalte straffesakene i nyere norsk historie, melder Hola. Høiby fikk nylig medhold i at journalister ikke får gjøre lydopptak av hans forklaring. Han hadde varslet at han ikke ville forklare seg dersom pressen fikk denne tillatelsen.

Nøkkeldatoer

27.–28. januar: Høyesterett i storkammer behandler to voldtektssaker.
1. juli 2025: Minstestraff og normalstraff for voldtekt opphevet.
3. februar: Høiby-saken starter i Oslo tingrett (varighet: syv uker).

Veiledende for dommerne – også i Høiby-saken

Ifølge Rett24-redaktør Kolsrud vil Høyesteretts avgjørelse komme før dommen i Høiby-saken. Når dommerne i Oslo tingrett skal skrive sin dom, må de forholde seg til retningslinjene fra Høyesterett.

– Det kan være at Høyesteretts straffutmåling vil være veiledende for vår sak, men uansett så er det en konkret vurdering som må gjøres, sier Høibys forsvarer Petar Sekulic til NRK.

Konklusjon: Høyesterett er i ferd med å sette rammene for voldtektsstraff i en ny tid uten minstestraff. Domstolene får større rom for individuelle vurderinger – og Høiby-saken blir blant de første store sakene som må forholde seg til signalene fra landets øverste domstol.

2. INNHOLD OG ANSVAR

Nyhetsblikk.no publiserer nyhetsartikler og analyser som blant annet kan være automatisk generert ved hjelp av kunstig intelligens (AI), basert på research fra et bredt utvalg av åpne og anerkjente kilder.

Selv om systemet søker å sikre høy grad av nøyaktighet og relevans, kan det forekomme feil, unøyaktigheter eller mangler. Artiklene er ikke manuelt redigert eller forhåndsgodkjent av redaktør.

Nyhetsblikk.no og On-Ramp AS tar ikke redaktøransvar etter Redaktørplakaten eller medieansvarsloven, men følger god praksis for opplysning og transparens.

Vi er åpne for korreksjoner, tilbakemeldinger og ny informasjon som kan bidra til å forbedre innholdet. Slike henvendelser kan sendes til post@on-ramp.no.

3. RETTIGHETER

Alt innhold på nyhetsblikk.no – herunder tekst, bilder, illustrasjoner, grafikk, logoer og design – tilhører On-Ramp AS, med mindre annet er uttrykkelig oppgitt.

Innholdet kan kun benyttes til privat, ikke-kommersiell bruk. Det er ikke tillatt å kopiere, publisere, distribuere eller på annen måte utnytte materiale fra nyhetsblikk.no uten skriftlig samtykke fra On-Ramp AS.

4. ANSVARSBEGRENSNING

Nyhetsblikk.no leveres "som den er", uten garantier for fullstendighet, nøyaktighet, tilgjengelighet eller egnethet for bestemte formål.

On-Ramp AS er ikke ansvarlig for tap, skade eller konsekvenser som måtte oppstå ved bruk av informasjon publisert på nettstedet, med mindre dette skyldes forsett eller grov uaktsomhet.

Lenker til eksterne nettsteder tilbys kun som referanse. On-Ramp AS har ikke ansvar for innhold eller praksis på slike eksterne sider.