Den 26 år gamle iraneren Erfan Soltani skal henrettes i dag, seks dager etter at han ble pågrepet under de omfattende demonstrasjonene i Iran. Dette blir den første henrettelsen knyttet til protestene som allerede har kostet over 2.500 liv, ifølge menneskerettighetsgrupper. Prosessen beskrives som ekstremt rask og uten reell tilgang til forsvarer.

Henrettes seks dager etter pågripelse

Soltani ble arrestert 8. januar i byen Fardis, vest for Teheran, mens han deltok i demonstrasjoner mot regimet. Ifølge den Norge-baserte Iran Human Rights ble han dømt til døden etter en ekstremt rask prosess uten ordentlig rettssak eller advokat.

Familien ble mandag informert om at dommen er endelig, og at henrettelsen vil skje onsdag 14. januar, ifølge både BBC og NRK. Før fullbyrdelsen får de et «kort møte» med ham, melder den norskbaserte organisasjonen Hengaw.

«Aldri før har en sak blitt behandlet så raskt», sier Hengaw til BBC. Organisasjonen frykter at Soltani blir den første i en lang rekke henrettelser av demonstranter.

Anklaget for «moharebeh»

Soltani er anklaget for å ha ført «krig mot Gud» (moharebeh), en alvorlig forbrytelse under iransk lov som kan straffes med døden. Dette er en anklage myndighetene ofte bruker mot politiske motstandere og demonstranter.

Høye dødstall og massearrestasjoner

Den USA-baserte organisasjonen HRANA opplyser at minst 2.572 mennesker er drept i løpet av de siste to ukene med protester. Over 18.000 personer skal være arrestert, og flere risikerer samme skjebne som Soltani.

Demonstrasjonene startet 28. desember 2025 i Tehrans Grand Bazaar, utløst av en økonomisk krise med høy inflasjon og en rekordsvak nasjonal valuta, «rijal». Protestene spredte seg raskt til hundrevis av byer og utviklet seg til et bredere oppgjør med regimet.

Tidslinje

• 28. desember 2025: Demonstrasjonene starter i Teheran.
• 8. januar: Erfan Soltani pågripes i Fardis.
• 14. januar: Henrettelsen er planlagt fullbyrdet.

Myndighetenes respons

Irans øverste leder ayatollah Ali Khamenei har gitt sikkerhetsstyrkene frie tøyler til å slå ned på demonstrantene. Myndighetene har kuttet internett- og telefonforbindelser, noe som gjør dokumentasjon av overgrep vanskelig.

Internasjonale reaksjoner

«Nok en gang tyr regimet til raske rettssaker og vilkårlige henrettelser for å knuse motstand», sier Amnesty International ifølge The Guardian.

USAs president Donald Trump har kommet med kraftige advarsler til regimet:

«Hvis de henger dem, kommer de til å se ting. Vi vil iverksette svært kraftige tiltak hvis de gjør noe slikt.»

På sosiale medier har han oppfordret iranere til å fortsette demonstrasjonene og lovet at «hjelp er på vei». Trump har også innført 25 prosent toll på alle som handler med Iran, som ledd i presset mot regimet.

Det iranske regimet avviser kritikken og anklager USA for å søke et påskudd for angrep. Kinesiske myndigheter støtter Iran og er imot innblanding i landets interne anliggender, ifølge Kinas utenriksdepartement.

Regional og politisk kontekst

Demonstrasjonene er de største siden Mahsa Amini døde i moralpolitiets varetekt i 2022, som utløste «Kvinne, liv, frihet»-bevegelsen. Irans utenrikspolitiske posisjon beskrives som svekket etter at nære allierte som Assad i Syria og Maduro i Venezuela nylig ble avsatt, samtidig som Iran-støttede grupper som Hamas og Hizbollah er kraftig svekket.

Henrettelsen av Erfan Soltani kan bli et vendepunkt. Menneskerettighetsorganisasjoner advarer om at flere raske henrettelser kan komme, noe som vil øke presset mot regimet både internt og internasjonalt.

Kilder: NRK, BBC, CBC News, CNN, IBTimes UK, The National, Fox News, Amnesty International, Iran Human Rights (IHR), Hengaw, HRANA, The Guardian, CBS News.