Googles KI-oversikt publiserte grove, oppdiktede anklager om tre norske politikere. Heikki Holmås ble feilaktig påstått å ha blitt siktet og domfelt i 2025 for kjøp av seksuelle tjenester fra en mindreårig. Hendelsen utløser krav om strengere regulering – mens Google rettet feilen etter et par timer.

Feilaktige anklager i Googles KI-oversikt

Feilen ble først oppdaget da et eksempel spredte seg på Reddit. En bruker søkte etter informasjon om stortingspolitikere som hadde vært i fengsel, og Googles KI-oversikt serverte usanne og konstruerte påstander.

• Verst rammet: Tidligere SV-statsråd Heikki Holmås ble feilaktig beskyldt for å ha blitt siktet og domfelt i 2025 for kjøp av seksuelle tjenester fra en mindreårig.
• Også rammet: Frp-politiker Tor André Johnsen og tidligere Sp-representant Heidi Greni.
• Rettet: Google korrigerte innholdet etter et par timer.

"Det er absolutt feil," bekrefter Holmås overfor Kode24. "Det er en iboende svakhet ved dagens språkmodeller at de kan hallusinere, eller finne på fakta."

Google: Vi jobber med kvaliteten

"KI-oversikter forbedres stadig for å vise nyttig informasjon, og vi jobber hardt for å sikre kvaliteten på svarene," sier kommunikasjonssjef Sondre Ronander i Google Norge til Kode24.

Politisk reaksjon: "helt sprøtt"

MDG-politiker Eivind Trædal, som er stortingsvara og bystyrerepresentant i Oslo, reagerer kraftig og ber om handling fra myndighetene.

"Disse løgnmaskinene presses ned i halsen vår, uten at noen tar ansvar for all feilinformasjonen som spres på overbevisende måter. Dette må reguleres," sier Trædal.

"Ansvaret må ligge hos plattformer og selskaper som tilbyr KI-tjenester. Vanlige forbrukere tar det for god fisk, og det er ekstremt farlig," understreker han.

Han mener problemet er spesielt alvorlig fordi KI-genererte svar nå vises automatisk i vanlige søk.

"Det å google er helt vanlig for folk, og så får man slik informasjon prakket på seg."

Holmås: Lær barn og voksne kritisk tenkning

Holmås, som i dag er direktør i Sopra Steria og bruker KI mye i sitt arbeid, mener samfunnet må ta grep.

"Hvis vi skal kunne ha en felles oppfatning i samfunnet av hva som er fakta og hva som er feil – eller til og med ondsinnet løgn – blir det å lære opp både barn og voksne i å ha et kritisk forhold til hva som skrives helt avgjørende for demokratiet framover," sier han.

Regjeringens KI-satsing og lovløp

Hendelsen skjer samtidig som regjeringen varsler en ambisiøs KI-satsing.

• Mål: Digitaliseringsminister Karianne Tung har satt som mål at 80 prosent av offentlig sektor skal ta i bruk kunstig intelligens.
• Norsk AI-lov: Et utkast skal sendes på høring før sommeren 2026, med sikte på at loven trer i kraft fra sensommeren samme år.

Trædal mener satsingen er for hodeløs.

"Om ti år kommer folk til å riste veldig på hodet over dette. I dag rister vi på hodet over hvor raskt iPad ble implementert i norsk skole. Men dette er ti ganger verre," sier han.

"Regjeringen må gjøre hva de kan for å få satt ned foten mot dette. Det er et farlig eksperiment som er satt i gang," sier Trædal, og ber regjeringen samarbeide tett med EU.

Kjernen i problemet

Saken illustrerer et grunnleggende problem ved dagens KI-teknologi: Språkmodeller kan presentere feilinformasjon på en troverdig, autoritativ måte. Når teknologien integreres i verktøy som millioner bruker daglig, kan konsekvensene bli alvorlige – for enkeltpersoner som rammes av falske anklager, og for samfunnets evne til å skille mellom fakta og fiksjon.

Konklusjon: Googles raske retting stanser ikke debatten. Presset øker for tydeligere ansvar og regulering, samtidig som regjeringen forbereder høring om ny AI-lov før sommeren 2026. Kilder: TV2, Kode24, Shifter.no, Regjeringen.no