Etter nesten fire måneder med etterforskning står Nobelinstituttet fortsatt uten svar på hvem som lekket fjorårets fredsprisvinner. Direktør Kristian Berg Harpviken kaller hendelsen «highly likely espionage». Gjennomgangen har avdekket betydelige svakheter i den digitale infrastrukturen.
Dette skjedde før kunngjøringen
Hendelsen fant sted timer før komitéleder Jørgen Watne Frydnes skulle offentliggjøre at venezuelanske Maria Corina Machado var valgt som fredsprisvinner i oktober 2025.
På bettingplattformen Polymarket eksploderte oddsen: Machado gikk fra 3,75 prosent til nesten 73 prosent. Det skapte umiddelbar mistanke om at informasjon hadde kommet på avveie.
- Nøkkelfakta: Fire måneders etterforskning uten identifisert gjerningsperson
- Odds på Polymarket spratt fra 3,75 % til nesten 73 %
- Direktør Harpviken: «highly likely espionage»
Hva sier Nobelinstituttet?
Harpviken beskriver en vedvarende trussel fra aktører som forsøker å få tak i sensitiv informasjon.
«Det er ingen hemmelighet at Nobelinstituttet blir utsatt for systematisk spionasje», sa Harpviken til NRK.
«Vi har grundig gått gjennom måten vi håndterer dokumentasjon på, men vi har ikke klart å slå fast hva som har skjedd», uttalte han til TV 2 i oktober.
«Vi har gått opp løypa, og jeg føler meg trygg på at det ikke er snakk om lekkasjer», sa Harpviken til VG, og pekte mot digital inntrengning fremfor menneskelige lekkasjer.
Til CBS News karakteriserte han hendelsen som «highly likely espionage».
Hvordan etterforskes saken?
Etterforskningen har involvert både nasjonale og internasjonale eksperter. Instituttet har engasjert eksterne IT-miljøer for å bistå, fordi de ikke har et tungt IT-miljø internt, ifølge Dagbladet.
- Instituttet har gjennomgått egne rutiner for dokumenthåndtering
- Eksterne fagmiljøer analyserer digitale spor
- Foreløpig er verken gjerningsperson eller mulig statlig aktør identifisert
Funn så langt: svakheter avdekket
Gjennomgangen har avdekket flere svakheter i den digitale infrastrukturen og i hvordan informasjon håndteres.
- Svakheter i digital infrastruktur er kartlagt
- Indikasjoner peker mot digital inntrengning fremfor menneskelig lekkasje
- Arbeidet med å tette hullene er i gang
Del av et større bilde
Hendelsen passer inn i en bredere sikkerhetstrend i Norge. Nobelinstituttet har de siste årene vært utsatt for en rekke dataangrep, forsøk på datainnbrudd og påvirkningskampanjer. Samtidig peker Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) i «Risiko 2025» på økende risiko.
- Sabotasjeforsøk i Norge er sannsynlig
- Norske institusjoner må iverksette forebyggende tiltak
- Cyberhendelser i næringsliv og offentlig sektor har økt betydelig
- Løsepengeangrep pekes ut som den største utfordringen
Saken reiser grunnleggende spørsmål om digital sikkerhet i norske institusjoner av nasjonal og internasjonal betydning. Når selv en prestisjefylt og godt beskyttet institusjon som Nobelinstituttet kan utsettes for mulig statlig spionasje uten at gjerningspersonen identifiseres, understreker det behovet for kontinuerlig oppgradering av cybersikkerheten.
Veien videre
Nobelinstituttet fortsetter arbeidet med å tette sikkerhetshull i sin digitale infrastruktur. Samtidig erkjenner instituttet at kampen mot digitale trusler er en kontinuerlig prosess i en tid der statlige aktører har stadig mer sofistikerte verktøy.
Kilder: VG, TV 2, NRK, Adressa, Dagbladet, Dagsavisen, CBS News, Anadolu Agency, Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) – Risiko 2025.
Kommentarer
0 kommentarer
Vi godtar kun kommentarer fra registrerte brukere. Dette gjør vi for å opprettholde en trygg og respektfull debatt, samt for å unngå spam og misbruk. Registrering er gratis og tar bare noen sekunder.
Du må være innlogget for å kommentere. Logg inn eller registrer deg for å delta i diskusjonen.