Tre millioner dokumenter fra Epstein-etterforskningen ryster norsk offentlighet. De frigitte filene peker på omfattende kontakt mellom Jeffrey Epstein og flere sentrale norske navn – også etter hans dom i 2008. Avsløringene har utløst en av de største tillitskrisene i moderne norsk politisk og institusjonell historie.

Dokumentene som ryster Norge

Ifølge det amerikanske justisdepartementet ble materialet frigitt 30. januar 2026. Innholdet viser omfattende forbindelser mellom Epstein og profiler i norsk politikk, diplomati og kongehuset.

Kronprinsesse Mette-Marit

• Nevnt flere hundre ganger i dokumentene.
• Omfattende kontakt 2011–2013; de møttes flere ganger.
• E-postutvekslinger omtaler hans «konejakt» i Paris i 2012, der hun foreslo at skandinaviske kvinner var bedre «konemateriale».
• I 2013 lånte hun Epsteins bolig i Florida i fire dager.

«Rett og slett flaut», sa kronprinsessen senere, og hun angrer på kontakten.

Det kongelige slott er kritisert for håndteringen. Saken beskrives som en trussel mot monarkiets omdømme.

Thorbjørn Jagland

• Beskrives av Epsteins ansatte som «the Nobel bigshot».
• Nye e-poster fra 28. september 2014 viser at han ba Epstein om økonomisk hjelp til boligkjøp i Oslo.

«For meg er et lån på 10 millioner kroner litt for mye, fordi jeg ikke ønsker å ha mye gjeld når jeg går av med pensjon.»

• Avviser at eiendommene er finansiert av Epstein; opplyser at alt er finansiert med lån i DNB.
• Planla familietur til Epsteins private øy i 2014; avlyst etter Russlands annektering av Krim.
• Bodde hos Epstein i New York i 2018 og i hans leilighet i Paris i 2015 og 2018.
• Som Europarådets generalsekretær utvekslet han e-poster om å etablere kontakter for Epstein med Russlands utenriksminister Sergej Lavrov.

Jagland beskriver kontakten som «normal diplomatisk aktivitet» – noe som har møtt skepsis fra andre norske diplomater.

Børge Brende

• Ifølge dokumentene møtte han Epstein flere ganger i 2018 og 2019.
• E-poster diskuterte hvorvidt Davos-forumet kunne overta for FN.
• Til Dagens Næringsliv har Brende hevdet at de kun møttes én gang, og at han ikke visste hvem Epstein var – en påstand mange anser som lite troverdig.

Terje Rød-Larsen og Mona Juul

• Barna deres skulle motta 10 millioner dollar i Epsteins testamente – fem millioner til hvert barn.
• Rød-Larsen tok et personlig lån fra Epstein i 2013.
• Epstein var donor til International Peace Institute (IPI), som også mottok midler fra Utenriksdepartementet – en praksis Riksrevisjonen kritiserte i 2019.

Politisk reaksjon og institusjonell uro

• En Ap-topp har bedt både Jagland og Rød-Larsen trekke seg fra offentlige verv.
• Utenriksdepartementet og berørte institusjoner har ikke kommentert hvordan de vil følge opp avsløringene.

Hva står på spill?

Saken reiser grunnleggende spørsmål om norske toppers dømmekraft og om Norge har mistet fotfeste i internasjonalt diplomati. At flere opprettholdt kontakt med Epstein etter 2008, peker mot enten alvorlig naivitet eller en problematisk toleranse for hans kriminelle fortid.

Politiske analytikere advarer om langvarige konsekvenser for tilliten til Det kongelige slott, Nobelkomiteen og norsk diplomati.

«Dette er langt mer enn bare flaut – det er en systemkrise.»

Hovedbildet er klart: Avsløringene setter intens belastning på tilliten til norske institusjoner. Neste fase avhenger av hvordan Utenriksdepartementet og de berørte miljøene velger å rydde opp – og om offentligheten får full innsikt i kontakten med Epstein.