KI-fusk ved norske universiteter og høyskoler har skutt i været. I 2025 ble 190 studenter felt for KI-fusk – en dobling fra året før. Et regjeringsoppnevnt utvalg mener dagens eksamenssystem ikke fungerer og anbefaler omfattende endringer.

Tallene som skremmer

Utviklingen bekymrer institusjoner og myndigheter. Leder av Nemnda for studentsaker sa i desember 2025:

«Det kommer en bølge som vi ikke klarer å stoppe.»

Historisk streng straff

I mars i år fikk en student ved Nord universitet landets strengeste fuskestraff noensinne: Utestengelse fra alle universiteter og høyskoler i to år – hele 2025 og 2026. Ifølge Khrono er det første gang den nye lovbestemmelsen om nasjonal utestengelse er brukt.

Saken viser alvoret: Studenten brukte KI-verktøy til å lage store deler av en eksamen og klarte ikke å redegjøre for eget arbeid under en oppfølgingssamtale.

Slik avsløres fusken

Universitetene blir bedre til å avsløre KI-fusk, men metodene er omstridte. Det vanligste sporet er uregelmessigheter i kilder og referanser.

• Fiktive eller mangelfulle referanser går igjen i flertallet av sakene.
• Eksempler: Påstander om informasjon fra nettsider som ikke finnes eller henvisninger til bøker og artikler som aldri er skrevet.
• I én sak henviste en student til partiprogrammet til Nasjonal samling fra en nettside som ikke finnes. Fakultetet fant flere fiktive kilder med oppdiktede forfatternavn.

Utvalg: Legg om eksamenene

KI-utvalget, ledet av professor Anders Malthe-Sørenssen ved Universitetet i Oslo, konkluderer: Institusjonene bør slutte å bruke vurderingsformer der man ikke kan kontrollere hvem som har skrevet oppgaven.

• Gjelder særlig hjemmeeksamen, mappeoppgaver og andre innleveringer uten tilsyn.
• Anbefaler flere kontrollerte eksamener: skoleeksamen, muntlige prøver og praktiske tester.

«Det er nesten umulig å skilje hva en student har gjort og hva et KI-verktøy har gjort. Dersom de bare bruker hjemmeeksamen, kan de ikke det», sier Malthe-Sørenssen til NRK.

Statsråden: Konsekvenser og tillit

Forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap) reagerer på økningen.

«Juks er ikke lov, og det er viktig at det får konsekvenser. Eksamen skal teste hva studentene faktisk kan, og det er essensielt at samfunnet har tillit til at eksamen og karakterene gjenspeiler studentenes kompetanse.»

Hun forventer at landets universiteter og høyskoler setter seg inn i KI-utvalgets anbefalinger og jobber kontinuerlig for forsvarlig bruk av KI i undervisning og vurdering.

Studentene: Lær KI – med ansvar

Norsk Studentorganisasjon (NSO) mener hovedansvaret ligger hos institusjonene.

«Helt siden KI gjorde sitt inntog, har vi vært opptatt av at studentene må få opplæring i hvordan det skal brukes på en pedagogisk og forsvarlig måte», sier NSO-leder Sigve Næss Røtvold.

Han understreker at KI blir en stor del av fremtiden og bør bli en naturlig del av undervisningen. Eksamensformene må tilpasses det studentene har lært.

KI-professor Morten Goodwin ved Universitetet i Agder ser for seg større aksept for KI-bruk, kombinert med bedre opplæring og tett oppfølging.

«Til mine studenter sier jeg ‘bruk KI for alt det er verdt’, men de må forstå hva de gjør og lærer. Vi følger heller opp med muntlige eksamener og kritiske spørsmål for å sikre oss at de har forstått.»

Hva skjer videre?

KI-bruken blant studenter er bred, og fuskesakene øker. Utvalgets endelige NOU kommer innen oktober 2026. Inntil da må institusjonene balansere tillit, rettssikkerhet og læring – og finne vurderingsformer som faktisk avdekker hva studentene kan.

Kilder

TV 2, Khrono, NRK, Universitetsavisa, Regjeringen.no, Uniforum, Universitas.