Vold som offentlig skuespill er eldre enn vi trodde. En banebrytende studie publisert i dag i Science Advances avdekker at Europas tidligste krigere iscenesatte seiersritualer for 6000 år siden i dagens Frankrike. Massegraver med avkuttede venstre armer og spor etter tortur utfordrer forestillingen om at forhistorisk vold kun handlet om overlevelse.

Funn i Alsace endrer bildet

Forskere fra University of Oxford har analysert levninger fra to neolitiske massegraver i Alsace i Nordøst-Frankrike, ved Achenheim og Bergheim, datert til cirka 4300–4150 f.Kr.

I gravene fant arkeologene komplette skjeletter med tegn på ekstrem vold – og groper fylt med avkuttede venstre armer. Mønsteret skiller seg markant fra tidligere kjente neolittiske massakrer eller henrettelser.

«Disse funnene peker mot en dypt forankret sosial praksis – en som brukte vold ikke bare som krigføring, men som skuespill, minne og maktdemonstrasjon,» sier professor Rick Schulting, en av studiens hovedforfattere.

Slik ble livshistoriene rekonstruert

Gjennom avansert multi-isotopanalyse rekonstruerte teamet livsløpene til 82 individer. Kjemiske markører i bein og tenner fra ofrene ble sammenlignet med personer begravd i vanlige graver. Signaturene speiler kosthold, mobilitet og fysiologisk stress gjennom et liv.

Analysen avdekket tydelige forskjeller: Ofrene hadde distinkte kostmønstre og mer mobilitet og belastning – noe som indikerer at de trolig var utenforstående, ikke medlemmer av lokalsamfunnet.

Et todelt ritual av makt

Det mest slående er sporet av en todelt rituell struktur:

• Avkuttede venstre armer bar kjemiske signaturer som matchet lokale verdier og antas å stamme fra krigere drept i kamp – lemmer tatt med hjem som troféer.
• Komplette skjeletter med tydelige torturspor viste tegn på opphav fra mer fjerne regioner og tolkes som fanger utsatt for voldelige offentlige henrettelser.

Forskerne tolker dette som neolittisk politisk teater – nøye planlagte handlinger designet for å sende et kraftig budskap, og der krig og ritual var tett sammenvevd.

Hva viser tallene?

• 82 mennesker ble analysert, sammen med 53 dyr og 35 moderne planter for å etablere regionale isotopbaseliner.
• Funnene peker mot langsiktige symbolske formål for vold i steinalderen, snarere enn kaotisk brutalitet.
• Dette er blant de tidligste kjente eksemplene på seiersseremonier i Europa.

Hvem står bak forskningen?

Studien ble ledet av Dr. Teresa Fernández-Crespo og professor Rick Schulting. Prosjektet samlet eksperter fra CNRS og Aix Marseille University i Frankrike, University of Oxford i Storbritannia, Vrije Universiteit Brussel i Belgia og Arkikus i Spania. Forskningen ble støttet av et Marie Skłodowska-Curie Actions-stipend fra EUs Horizon 2020-program.

Derfor er dette viktig

Resultatene kaster nytt lys over voldspraksis i steinalderen. I stedet for tilfeldig brutalitet fremstår volden som planlagt, knyttet til sosiale og symbolske mål. Funnenes rekkevidde reiser spørsmål som fortsatt står åpne:

• Når ble vold først brukt som et verktøy for sosial kontroll?
• Hvordan formet slike ritualer identitet og maktstrukturer i tidlige jordbrukssamfunn?

Konklusjon: Forskningen fra Alsace peker mot Europas første dokumenterte seiersritualer – et tidlig uttrykk for makt der vold ble iscenesatt for publikum. De 6000 år gamle beinene gir et sjeldent innblikk i hvordan samfunn formet orden, minne og autoritet gjennom ritualisert brutalitet – lenge før skriftlige kilder beskrev slike praksiser.