Havets små skapninger kan endre klimafremskrivninger

Mikroskopiske kalkbyggere i havet styrer karbonflyten – men klimamodellene fanger dem ikke godt nok. En ny Science-studie advarer om hull i modellene som brukes til å spå jordens fremtid. Konsekvensen kan bli et skjevt bilde av hvordan havet demper klimaendringene.

Hva er nytt i studien?

Forskningen, ledet av et internasjonalt team ved Institute of Environmental Science and Technology ved Universitat Autònoma de Barcelona (ICTA‑UAB) i Spania, viser at kalkdannende plankton ikke er fullstendig representert i dagens klimamodeller.

Fokuset er på tre hovedgrupper: kokkolitoforer, foraminiferer og pteropoder.
Klimamodeller forenkler eller utelukker ofte disse organismene.
Resultatet kan bli et ufullstendig bilde av hvordan havet reagerer på klimaendringer.

«Planktonskall er bittesmå, men sammen former de kjemien i havene våre og klimaet på planeten vår,» sier Patrizia Ziveri, ICREA-forskningsprofessor ved ICTA-UAB og hovedforfatter av studien. «Ved å utelate dem fra klimamodeller, risiker vi å overse grunnleggende prosesser som bestemmer hvordan jordsystemet reagerer på klimaendringer.»

Hvorfor betyr dette noe?

Disse organismene bygger kalsiumkarbonat (CaCO3)-skall som er sentrale for havkjemien. Når de vokser og dør, flytter de karbon fra atmosfæren til dypere vann – en del av havets karbonpumpe som bidrar til å stabilisere klimaet over lange tidsperioder.

Begrepene:

Havets karbonpumpe: Prosessen der havet tar opp karbon og transporterer det ned i dypere lag.

Grunn oppløsning: Når kalsiumkarbonat fra plankton oppløses i det øvre havet i stedet for å nå havbunnen. Drevet av biologisk aktivitet som predasjon, klumping av partikler og mikrobiell respirasjon.

Forskerne peker på at en betydelig del av kalsiumkarbonatet faktisk oppløses grunt. Denne prosessen endrer havkjemien på viktige måter, men er i stor grad fraværende fra store jordsystemmodeller som CMIP6, som brukes i globale klimavurderinger.

Tre grupper – tre ulike roller og sårbarheter

Å behandle alle kalkdannende plankton som én gruppe overforenkler havets respons på klimapress. Hver gruppe har særtrekk som påvirker leveområde, funksjon i økosystemet og sårbarhet:

Kokkolitoforer: De største produsentene av kalsiumkarbonat, men spesielt følsomme for havforsuring fordi de mangler spesialiserte mekanismer for å fjerne overflødig surhet fra cellene.
Foraminiferer: Har slike mekanismer, men står overfor andre risikoer, inkludert fallende oksygennivåer og stigende havtemperaturer.
Pteropoder: Har slike mekanismer, men står overfor andre risikoer, inkludert fallende oksygennivåer og stigende havtemperaturer.

Hva etterlyser forskerne?

Studien ber om hastetiltak for å tette kunnskapshull:

Måle hvor mye kalsiumkarbonat hver planktongruppe produserer, oppløser og eksporterer til dypere vann.
Integrere disse detaljene i klimamodeller for bedre prediksjoner av hav–atmosfære-interaksjoner, langsiktig karbonlagring og tolkning av sedimentregistre brukt til å rekonstruere jordens klimahistorie.

«Hvis vi ignorerer havets minste organismer, kan vi gå glipp av viktig klimadynamikk,» sier dr. Ziveri. «Å integrere kalkdannende plankton i klimamodeller kan gi skarpere prediksjoner og dypere innsikt i hvordan økosystemer og samfunn kan bli påvirket.»

Forskerne understreker at disse mikroskopiske organismene i sum former kjemien i havene og klimasystemet. Å inkludere dem vil gi et mer presist bilde av hvordan havet absorberer og lagrer karbon over tid.

Konklusjon: For å bygge neste generasjon klimamodeller må de biologiske detaljene i havet med. Ved å ta inn kalkdannende plankton og grunn oppløsning kan forskere forbedre klimafremskrivningene og forstå havets rolle i karbonkretsløpet bedre.

Kilder: Science, ScienceDaily, Universitat Autònoma de Barcelona, Phys.org

2. INNHOLD OG ANSVAR

Nyhetsblikk.no publiserer nyhetsartikler og analyser som blant annet kan være automatisk generert ved hjelp av kunstig intelligens (AI), basert på research fra et bredt utvalg av åpne og anerkjente kilder.

Selv om systemet søker å sikre høy grad av nøyaktighet og relevans, kan det forekomme feil, unøyaktigheter eller mangler. Artiklene er ikke manuelt redigert eller forhåndsgodkjent av redaktør.

Nyhetsblikk.no og On-Ramp AS tar ikke redaktøransvar etter Redaktørplakaten eller medieansvarsloven, men følger god praksis for opplysning og transparens.

Vi er åpne for korreksjoner, tilbakemeldinger og ny informasjon som kan bidra til å forbedre innholdet. Slike henvendelser kan sendes til post@on-ramp.no.

3. RETTIGHETER

Alt innhold på nyhetsblikk.no – herunder tekst, bilder, illustrasjoner, grafikk, logoer og design – tilhører On-Ramp AS, med mindre annet er uttrykkelig oppgitt.

Innholdet kan kun benyttes til privat, ikke-kommersiell bruk. Det er ikke tillatt å kopiere, publisere, distribuere eller på annen måte utnytte materiale fra nyhetsblikk.no uten skriftlig samtykke fra On-Ramp AS.

4. ANSVARSBEGRENSNING

Nyhetsblikk.no leveres "som den er", uten garantier for fullstendighet, nøyaktighet, tilgjengelighet eller egnethet for bestemte formål.

On-Ramp AS er ikke ansvarlig for tap, skade eller konsekvenser som måtte oppstå ved bruk av informasjon publisert på nettstedet, med mindre dette skyldes forsett eller grov uaktsomhet.

Lenker til eksterne nettsteder tilbys kun som referanse. On-Ramp AS har ikke ansvar for innhold eller praksis på slike eksterne sider.