Verdens skoger i krise: Raske trær truer langsomtvoksende arter

En ny, omfattende studie i Nature Plants slår fast at verdens skoger er i rask endring – og kursen peker nedover. Analysen av over 31 000 trearter viser mer ensartede og mindre motstandsdyktige økosystemer, der hurtigvoksende arter tar over. Samtidig presses langsomtvoksende «ryggradstrær» tilbake, særlig i tropene.

Hva viser studien?

Forskere bak studien dokumenterer at skoger globalt blir mer ensartede og mindre robuste. Hurtigvoksende arter sprer seg og dominerer, mens langsomme, spesialiserte arter taper terreng.

Skoger blir mer like og dermed mindre motstandsdyktige mot sjokk.
Langsomtvoksende arter med tykke blader, tungt ved og lang levetid står i fare for å forsvinne.
Hurtigvoksende arter som akasie, eucalyptus, poppel og furu øker i utbredelse.

Fakta: Studien identifiserer langsomtvoksende arter som avgjørende for karbonlagring, økosystemstabilitet og rikt biologisk mangfold – særlig i fuktige tropiske og subtropiske skoger.

Ryggraden i skogene er under press

De langsomtvoksende artene trives i stabile miljøer og utgjør bærebjelken i mange skoger. Når disse forsvinner, taper økosystemene både funksjon og lagringskapasitet for karbon.

«De danner ryggraden i skogsøkosystemene og bidrar til stabilitet, karbonlagring og motstandskraft mot endringer,» sier professor Jens-Christian Svenning ved Aarhus Universitet.

Unike arter i tropene er hardest rammet

Faren er størst for arter med små, isolerte utbredelsesområder, spesielt i tropiske og subtropiske regioner med høyt biologisk mangfold.

«Vi snakker om svært unike arter, spesielt konsentrert i tropiske og subtropiske regioner, der biodiversiteten er høy og økosystemene er tett sammenvevd. Når spesialiserte, innfødte arter forsvinner, etterlater de hull i økosystemene som fremmede arter sjelden fyller, selv om disse artene vokser raskt og sprer seg lett,» forklarer Svenning.

«Dette er der mange langsomtvoksende trearter med naturlig små utbredelsesområder finnes. Fordi de er begrenset til svært begrensede områder, er disse artene spesielt sårbare og risikerer å forsvinne helt hvis habitatene deres blir ødelagt eller overtatt av hurtigvoksende arter,» sier førsteforfatter Wen-Yong Guo ved East China Normal University i Shanghai.

Hvorfor skjer dette?

Forskerne peker på menneskelig aktivitet som hoveddriver:

Menneskeskapt klimaendring
Avskoging for infrastruktur
Intensivt skogbruk og hogst
Global handel med trearter

Hurtigvoksende arter fremmes ofte fordi de gir raskt tømmer eller biomasse. Økologisk sett er de likevel mer sårbare for tørke, stormer, skadedyr og klimasjokk.

Konsekvens: Når hurtigvoksende arter tar over, blir skogene mindre stabile og dårligere til å lagre karbon over tid.

Hva bør gjøres nå?

Forskerne etterlyser en kursendring i skogforvaltningen. Ved etablering av nye skoger bør langsomme og sjeldne arter prioriteres, både i vern og restaurering.

Velg langsomtvoksende arter ved nyplanting for å øke mangfold og motstandskraft.
Frem disse artene i restaureringsprosjekter, der de også samspiller positivt med gjenopprettede samfunn av store dyr – viktige for fremtidig økosystemfunksjon.

Modellene peker fremover

Studien bruker fremtidige modelleringsscenarier for å se hvordan arter kan spre seg eller avta over tid. Naturaliserte arter som allerede finnes i skogene, ventes å bli enda mer dominerende i tiårene som kommer. Dette gjør beskyttelsen av langsomtvoksende arter stadig mer presserende.

Begrep: Naturaliserte arter er arter som har etablert seg og sprer seg på egen hånd i et område.

Hovedpoenget: Verdens skoger mister sin økologiske ryggrad. Skal skogene forbli stabile og karbonrike, må forvaltningen raskt snu – med langsomtvoksende arter i sentrum.

Kilder: Nature Plants, Aarhus University, Phys.org, EurekAlert

2. INNHOLD OG ANSVAR

Nyhetsblikk.no publiserer nyhetsartikler og analyser som blant annet kan være automatisk generert ved hjelp av kunstig intelligens (AI), basert på research fra et bredt utvalg av åpne og anerkjente kilder.

Selv om systemet søker å sikre høy grad av nøyaktighet og relevans, kan det forekomme feil, unøyaktigheter eller mangler. Artiklene er ikke manuelt redigert eller forhåndsgodkjent av redaktør.

Nyhetsblikk.no og On-Ramp AS tar ikke redaktøransvar etter Redaktørplakaten eller medieansvarsloven, men følger god praksis for opplysning og transparens.

Vi er åpne for korreksjoner, tilbakemeldinger og ny informasjon som kan bidra til å forbedre innholdet. Slike henvendelser kan sendes til post@on-ramp.no.

3. RETTIGHETER

Alt innhold på nyhetsblikk.no – herunder tekst, bilder, illustrasjoner, grafikk, logoer og design – tilhører On-Ramp AS, med mindre annet er uttrykkelig oppgitt.

Innholdet kan kun benyttes til privat, ikke-kommersiell bruk. Det er ikke tillatt å kopiere, publisere, distribuere eller på annen måte utnytte materiale fra nyhetsblikk.no uten skriftlig samtykke fra On-Ramp AS.

4. ANSVARSBEGRENSNING

Nyhetsblikk.no leveres "som den er", uten garantier for fullstendighet, nøyaktighet, tilgjengelighet eller egnethet for bestemte formål.

On-Ramp AS er ikke ansvarlig for tap, skade eller konsekvenser som måtte oppstå ved bruk av informasjon publisert på nettstedet, med mindre dette skyldes forsett eller grov uaktsomhet.

Lenker til eksterne nettsteder tilbys kun som referanse. On-Ramp AS har ikke ansvar for innhold eller praksis på slike eksterne sider.