En stor internasjonal studie publisert i Science utfordrer hele ideen om at tidlig spesialisering skaper fremtidige verdensstjerner. Analysen av nær 35 000 eliteutøvere viser at bred utforskning i ungdomsårene henger sammen med toppresultater som voksne. De beste barna blir sjelden de beste voksne.

Hva forskerne fant

Forskerteamet ledet av professor Arne Güllich ved RPTU University Kaiserslautern-Landau har kartlagt utviklingsløp i vitenskap, klassisk musikk, sjakk og idrett. Studien er den første som sammenligner utviklingsmønstre på tvers av så ulike disipliner.

• De beste barna blir sjelden de beste voksne.
• Verdensklasseutøvere utviklet seg gradvis og var ofte ikke topprangert som unge.
• De som endte i verdenseliten spesialiserte seg ikke tidlig, men utforsket flere aktiviteter samtidig.

«Tradisjonell forskning på begavelse og ekspertise tok ikke tilstrekkelig hensyn til hvordan verdenseliteutøvere ved topp alder faktisk utviklet seg i sine tidlige år», forklarer Güllich.

Tre hypoteser: Hvorfor mangfold lønner seg

«De som finner en optimal disiplin for seg selv, utvikler forbedret potensial for langsiktig læring, og har redusert risiko for karrierehemmende faktorer, har forbedret sjanser til å utvikle verdensklasseprestasjon», oppsummerer Güllich.

Hvem og hva som er undersøkt

Materialet omfatter utviklingsløpene til nesten 35 000 eliteutøvere, blant annet nobelprisvinnere i naturvitenskap, OL-medaljevinnere, elite sjakkspillere og ledende komponister av klassisk musikk. Studien ble gjennomført av Güllich sammen med Michael Barth (Universitetet i Innsbruck), D. Zach Hambrick (Michigan State University) og Brooke N. Macnamara (Purdue University).

Kjent eksempel – og et mønster

Studien trekker også frem Albert Einstein som et kjent eksempel: Han var fra tidlig alder dypt engasjert i musikk og spilte fiolin. Ifølge forskerne samsvarer dette med mønsteret de finner hos verdenseliten: tverrfaglig utforskning er normen, ikke unntaket.

Anbefalingene: Mindre smalsporet, mer bredde

Basert på funnene anbefaler forskerne at unge talenter oppfordres til å utforske flere interesseområder og får støtte i to eller tre disipliner samtidig. Disiplinene trenger ikke være beslektet.

• Eksempler: Språk og matematikk, eller geografi og filosofi, kan være like verdifulle kombinasjoner.
• Poenget: Unngå for tidlig spesialisering i ett felt.

Implikasjoner for skole og talentprogrammer

Forskningen representerer et paradigmeskifte i forståelsen av talentutvikling. I stedet for å identifisere «de beste» svært tidlig og presse dem til rask spesialisering, peker studien på at mangfold i læring gir bedre forutsetninger for å nå verdensklasse – innen vitenskap, idrett, musikk og andre felt.

Hovedpoeng: Bred, tverrfaglig læring i unge år ser ut til å gi flere veier inn i verdenseliten enn tidlig spesialisering. Anbefalingen er klar: Gi barn og unge rom til å utforske, eksperimentere og utvikle seg i sitt eget tempo – på tvers av fagområder.