En stor internasjonal studie publisert i Science utfordrer hele ideen om at tidlig spesialisering skaper fremtidige verdensstjerner. Analysen av nær 35 000 eliteutøvere viser at bred utforskning i ungdomsårene henger sammen med toppresultater som voksne. De beste barna blir sjelden de beste voksne.
Hva forskerne fant
Forskerteamet ledet av professor Arne Güllich ved RPTU University Kaiserslautern-Landau har kartlagt utviklingsløp i vitenskap, klassisk musikk, sjakk og idrett. Studien er den første som sammenligner utviklingsmønstre på tvers av så ulike disipliner.
- De beste barna blir sjelden de beste voksne.
- Verdensklasseutøvere utviklet seg gradvis og var ofte ikke topprangert som unge.
- De som endte i verdenseliten spesialiserte seg ikke tidlig, men utforsket flere aktiviteter samtidig.
«Tradisjonell forskning på begavelse og ekspertise tok ikke tilstrekkelig hensyn til hvordan verdenseliteutøvere ved topp alder faktisk utviklet seg i sine tidlige år», forklarer Güllich.
Tre hypoteser: Hvorfor mangfold lønner seg
Tre forklaringer i studien:
- Søk-og-match-hypotesen: Erfaring med ulike disipliner øker sjansen for å finne det optimale fagområdet.
- Forbedret lærekapital-hypotesen: Varierte læringserfaringer styrker den generelle læringsevnen og gjør det lettere å fortsette utviklingen på høyeste nivå.
- Begrenset risiko-hypotesen: Engasjement i flere disipliner kan redusere risiko for utbrenthet, ubalanse mellom arbeid og hvile, motivasjonstap eller fysiske skader.
«De som finner en optimal disiplin for seg selv, utvikler forbedret potensial for langsiktig læring, og har redusert risiko for karrierehemmende faktorer, har forbedret sjanser til å utvikle verdensklasseprestasjon», oppsummerer Güllich.
Hvem og hva som er undersøkt
Materialet omfatter utviklingsløpene til nesten 35 000 eliteutøvere, blant annet nobelprisvinnere i naturvitenskap, OL-medaljevinnere, elite sjakkspillere og ledende komponister av klassisk musikk. Studien ble gjennomført av Güllich sammen med Michael Barth (Universitetet i Innsbruck), D. Zach Hambrick (Michigan State University) og Brooke N. Macnamara (Purdue University).
Kjent eksempel – og et mønster
Studien trekker også frem Albert Einstein som et kjent eksempel: Han var fra tidlig alder dypt engasjert i musikk og spilte fiolin. Ifølge forskerne samsvarer dette med mønsteret de finner hos verdenseliten: tverrfaglig utforskning er normen, ikke unntaket.
Anbefalingene: Mindre smalsporet, mer bredde
Basert på funnene anbefaler forskerne at unge talenter oppfordres til å utforske flere interesseområder og får støtte i to eller tre disipliner samtidig. Disiplinene trenger ikke være beslektet.
- Eksempler: Språk og matematikk, eller geografi og filosofi, kan være like verdifulle kombinasjoner.
- Poenget: Unngå for tidlig spesialisering i ett felt.
Implikasjoner for skole og talentprogrammer
Forskningen representerer et paradigmeskifte i forståelsen av talentutvikling. I stedet for å identifisere «de beste» svært tidlig og presse dem til rask spesialisering, peker studien på at mangfold i læring gir bedre forutsetninger for å nå verdensklasse – innen vitenskap, idrett, musikk og andre felt.
Nøkkeltall og kilder
- Nesten 35 000 eliteutøvere analysert
- Disipliner: vitenskap, klassisk musikk, sjakk, idrett
- Kilder: Science, ScienceDaily, EurekAlert, RPTU University Kaiserslautern-Landau
Hovedpoeng: Bred, tverrfaglig læring i unge år ser ut til å gi flere veier inn i verdenseliten enn tidlig spesialisering. Anbefalingen er klar: Gi barn og unge rom til å utforske, eksperimentere og utvikle seg i sitt eget tempo – på tvers av fagområder.
Kommentarer
0 kommentarer
Vi godtar kun kommentarer fra registrerte brukere. Dette gjør vi for å opprettholde en trygg og respektfull debatt, samt for å unngå spam og misbruk. Registrering er gratis og tar bare noen sekunder.
Du må være innlogget for å kommentere. Logg inn eller registrer deg for å delta i diskusjonen.