Norge skjerper beredskapen i kraftnettet. NVE varsler nye krav for å møte et dramatisk endret trusselbilde. Prisen kan bli 5–15 milliarder kroner – betalt gjennom nettleien, med 100–300 kroner ekstra årlig for en gjennomsnittshusholdning.

Bakgrunnen er økt risiko for sabotasje og angrep mot kritisk infrastruktur. Myndighetene beskriver tiltakene som en nødvendig forsikring i en urolig tid.

Hvorfor strammes kravene?

Myndighetene peker på et sterkt skjerpet trusselbilde der Russland og andre statlige aktører fremstår mer offensive mot vestlig infrastruktur. PST vurderer sabotasje mot Norge som sannsynlig og ser energiinfrastruktur som et særlig attraktivt mål.

PST-sjef Beate Gangås understreker at trusselen fra statlige aktører er mer uforutsigbar, omfattende og krevende enn på mange tiår. I 2024 ble det registrert 40 avvergede eller gjennomførte sabotasjeaksjoner i Europa. Ifølge Etterretningstjenesten benytter Russland i økende grad kriminelle stedfortredere til slike operasjoner.

Trusselvurderingene peker særlig på Russland og Kina, men også Iran og Nord-Korea nevnes.

«Det er skumle tider. Slutter kraftsystemet å fungere, stopper Norge i løpet av kort tid.»

«Selv om dette nok kommer til å koste noe, så er det en forsikringspremie det er verdt å betale.»

– Kjetil Lund, NVE, til E24

Hva betyr det for strømregningen?

• Kostnad: Tiltakene anslås til 5–15 mrd. kroner.
• Husholdninger: For et årlig forbruk på 16.000 kWh gir det isolert sett 100–300 kr høyere nettleie per år.
• I tillegg: Økningen kommer på toppen av at nettleien tidligere er anslått å kunne øke med om lag 30 prosent fram mot 2030 grunnet nødvendige investeringer i kraftnettet.
• Hvem betaler: NVE understreker at beredskapskostnader må dekkes av nettkundene.

Dette skal styrkes i kraftnettet

Målet er å sikre at kraftbransjen tåler flere samtidige hendelser, blant annet:

• Sabotasje mot kraftlinjer
• Transformatorstasjoner
• Kraftanlegg

For bransjen innebærer kravene store investeringer i ekstra utstyr og reservedeler, økt beredskapskapasitet og flere sikkerhetstiltak. Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) og analyser fra Filter Nyheter peker på at det norske kraftnettet er blant landets mest kritiske og sårbare systemer: Infrastrukturen er geografisk spredt og vanskelig å beskytte fysisk.

Reglene vil etter planen tre i kraft i løpet av 2026, og nettkundene vil trolig merke gradvise økninger de neste årene.

Risikoen som bekymrer myndighetene

Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) advarer i «Risiko 2025» om sammensatte og alvorlige trusler mot kritisk infrastruktur. Energisektoren trekkes spesielt frem som sårbar – både for fysisk sabotasje og digitale angrep.

Den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa har endret seg fundamentalt etter Russlands fullskala invasjon av Ukraina i 2022. Vestlige land har siden sett flere sabotasjeaksjoner og hybride angrep mot kritisk infrastruktur. Som betydelig energinasjon med store eksportinteresser er Norge et naturlig mål.

Flere eksperter mener kravene er nødvendige, men at de kommer sent. Blant annet har ABC Nyheter tidligere avdekket store sårbarheter i norsk kraftberedskap.

Bunnlinjen: Beredskap i kraftnettet blir dyrere, men myndighetene mener den ekstra «forsikringspremien» er nødvendig for å sikre strømforsyningen i en urolig tid. De nye kravene ventes å tre i kraft i 2026, med gradvis utslag i nettleien.

Kilder: E24, FVN, Agderposten, PSTs Nasjonal trusselvurdering 2025, NRK, Filter Nyheter, Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) Risiko 2025, ABC Nyheter, FFI.