En ny analyse av gamle Cassini-data snur opp ned på bildet av Saturns største måne. I stedet for et globalt hav under isen tyder alt på sørpete kanaler og lommer med vann. Funnene kan styrke jakten på liv – og styre kursen for NASAs neste Titan-oppdrag.

Dette er nyheten

En fersk studie publisert i Nature 17. desember utfordrer antakelsen om et sammenhengende, globalt hav av vann under Titans overflate. Forskere ved NASA, University of Washington og flere internasjonale miljøer har gått gjennom Cassini-målinger med nye metoder. Konklusjonen: Titans indre er mer komplekst og «klebrig» enn antatt.

Slik ble det oppdaget

Nøkkelen er hvordan Titan deformeres i sin elliptiske bane rundt Saturn. Når Saturns gravitasjon er på sitt sterkeste, skulle Titans overflate straks endre form. Men forskerne målte en forsinkelse på rundt 15 timer før overflaten «svarte».

Dette er det «røykende beviset» som indikerer at Titans indre er annerledes enn tidligere antatt, sier hovedforfatter Flavio Petricca ved NASAs Jet Propulsion Laboratory.

Forsinkelsen avslører at månen absorberer energi når den strekkes – akkurat som honning er tyngre å røre i enn vann. Ved å måle tidsforsinkelsen kunne teamet beregne hvor viskøst (tyktflytende) Titans indre må være.

Hva skjuler seg under isen?

Datamodeller antyder et lagdelt indre der is, sørpe og vann strekker seg dypt ned mot kjernen.

• Ytre isskall: anslått til rundt 170 km tykkelse.
• Lag nedover: is, sørpe og vann strekker seg til mer enn 550 km dybde.
• Sørpe og vannlommer: kan strekke seg ytterligere 400 km nedover mot den steinete kjernen.
• Ikke et globalt hav: sannsynligvis sørpete kanaler og lommer med flytende vann.

Baptiste Journaux ved University of Washington har bidratt med laboratoriedata om hvordan vann og mineraler oppfører seg under ekstremt trykk.

Det vandige laget på Titan er så tykt, trykket er så enormt, at fysikken til vannet endrer seg. Vann og is oppfører seg på en annen måte enn sjøvann her på jorden, forklarer Journaux.

Bedre nyheter for jakten på liv?

Paradoksalt nok kan det nye bildet gjøre Titan mer lovende for liv. Analysen indikerer at ferskvannslommer kan bli så varme som 20 °C. I små lommer blir næringsstoffer mer konsentrert enn i et stort hav – noe som kan gjøre det lettere for enkle livsformer å overleve.

Istedenfor et åpent hav som vi har her på jorden, ser vi sannsynligvis på noe mer likt arktisk havis eller akviferer, noe som har implikasjoner for hvilken type liv vi kan finne, men også tilgjengeligheten av næringsstoffer, energi og så videre, sier Journaux.

Forskerne forventer ikke «fisk» i Titans sørpete kanaler, men eventuelt liv kan ligne organismer fra jordens polare miljøer.

Betydning for kommende oppdrag

Journaux er også en del av NASAs kommende Dragonfly-oppdrag til Titan, planlagt lansert i 2028. Funnene fra denne studien vil bidra til å informere oppdraget. Håpet er at nye data både kan gi bevis på liv og et definitivt svar på om et hav finnes under iskappen.

Cassini i korthet

Cassini-oppdraget startet i 1997 og varte i nesten to tiår. Det samlet omfattende informasjon om Saturn og dens 274 måner. Titan skiller seg ut som det eneste stedet utenom jorden hvor væske er kjent for å eksistere på overflaten. Ved rundt minus 179 °C er væsken metan, ikke vann – metan som danner innsjøer og til og med faller som regn.

Det utvider rekkevidden av miljøer vi kan vurdere som beboelige, sier Ula Jones, doktorgradsstudent ved University of Washington.

Kilder: University of Washington, NASA, Nature, PBS News, Live Science, Space.com

Studien viser hvor viktig det er å gå tilbake til gamle data med nye verktøy. Det som en gang tydet på et globalt hav, tegner nå et mer sammensatt – og kanskje mer lovende – bilde av Titans indre. Neste skritt er å la Dragonfly og fremtidige målinger bekrefte hva som faktisk skjuler seg under isen.