En enkel blodprøve kan snart fange opp de tidligste varselsignalene på Alzheimers sykdom – år før symptomer viser seg. Forskere ved Northern Arizona University (NAU) tester en metode som sporer hvordan hjernen bruker sukker. Ambisjonen: å gjøre tidlig diagnostikk langt enklere og mindre invasiv.

Slik skal blodtesten virke

Prosjektet ledes av Travis Gibbons, førsteamanuensis ved Institutt for biologiske fag ved NAU, og er delvis finansiert av et stipend fra Arizona Alzheimer's Association. Kjernen i arbeidet er å måle hjernens stoffskifte ved å se på glukose – drivstoffet for tenkning, bevegelse og følelser.

«Hjernen er som en muskel,» forklarer Gibbons. «Den trenger drivstoff for å gjøre arbeid, og bensin er blodsukker. En sunn hjerne er grådig; den brenner gjennom glukose raskt. Men hjernens stoffskifte er langsommere når du har Alzheimer. Det kan sees på som en kanariefugl i kullgruven i utviklingen av sykdommen.»

Revolusjonen ligger i måten signalene hentes ut på. I stedet for invasive prosedyrer bruker forskerne mikrovesikler – bittesmå partikler i blodet som fungerer som budbringere fra hjernen. Disse kan isoleres og analyseres med kommersielt tilgjengelige testsett.

«Noen av disse mikrovesiklene stammer fra et nevron i hjernen din, og de er som budbringere som frakter last,» sier Gibbons. «Med disse testesettene kan vi finne ut hva slags last som er i en mikrovesikkel og kjøre tester på den. Det har blitt beskrevet som en biopsi for hjernen, men mye mindre invasivt. Det er appellen med det.»

Hvorfor dette kan bli et gjennombrudd

Å måle hjernens glukosebruk har tidligere vært svært krevende. I noen studier har forskere satt inn katetre i årene i nakken for å samle blod idet det forlot hjernen – en invasiv prosedyre som ikke egner seg for rutinekontroller.

• Mindre invasivt: Blodprøve via mikrovesikler kan erstatte avanserte inngrep.
• Tilgjengelig teknologi: Analysen kan gjøres med kommersielle testsett.
• Tidlig varsling: Endringer i hjernens glukose-stoffskifte kan bli en «kanarifugl» for Alzheimer.
• Oppfølging over tid: Samme metode kan bidra til å spore sykdomsutvikling.

Forskningsløpet: fra friske til Alzheimer

Gibbons validerer først metoden hos friske deltakere. Deretter planlegger han å sammenligne funn hos personer med mild kognitiv svikt og pasienter diagnostisert med Alzheimer, for å undersøke om endringer i glukose-stoffskiftet kan hjelpe til med å følge sykdommens forløp.

I en tidligere studie ga Gibbons og kollegaer insulin gjennom nesen, noe som hjelper det med å nå hjernen mer effektivt enn standard injeksjoner. Deretter samlet teamet blod som forlot hjernen og identifiserte biomarkører knyttet til forbedret nevroplastisitet. Nå forsøker gruppen å finne de samme biomarkørene i mikrovesikler.

«Hjernefunksjon er notorisk vanskelig å måle, men vi blir stadig bedre til å avhøre hjernefunksjon gjennom biomarkører,» sier Gibbons. «Snart kan vi kanskje hjelpe folk med å beskytte hjernehelsen sin og forebygge Alzheimers sykdom på samme måte som vi beskytter folk mot hjerte- og karsykdom ved å foreskrive moderat trening og et sunt kosthold. Det vil hjelpe oss med å håndtere byrden på eldre mennesker og samfunnet som helhet.»

Hvem står bak

• Prosjektleder: Travis Gibbons, førsteamanuensis, NAU Institutt for biologiske fag
• Medforfattere: Emily Cope (førsteamanuensis, NAU), K. Riley Connor (PhD-student, NAU), Philip Ainslie (professor, University of British Columbia’s Centre for Heart, Lung & Vascular Health)
• Nettverk: Medlemmer av Arizona Alzheimer's Consortium
• Finansiering: Delvis støtte fra Arizona Alzheimer's Association

Hovedpoeng: En blodprøve basert på mikrovesikler kan gjøre det mulig å oppdage og følge Alzheimer langt tidligere ved å måle hjernens glukose-stoffskifte. Neste steg er validering hos friske og sammenligning med pasientgrupper – et avgjørende skritt før metoden kan endre klinisk praksis.