Nye funn antyder at Jorden kan ha blitt truffet av langt flere kosmiske luftsprengninger enn antatt. Et forskerteam ledet av emeritusprofessor James Kennett ved UC Santa Barbara legger i dag frem fire studier som peker på hyppige «touchdown airbursts». Disse hendelsene kan være mer ødeleggende enn klassiske kraternedslag – men etterlater få spor.

Hva er en «touchdown airburst»?

«Touchdown-hendelser kan forårsake ekstreme skader gjennom svært høye temperaturer og trykk. Og likevel danner de ikke nødvendigvis et krater, eller de danner flyktige overflate-forstyrrelser, men de er ikke de klassiske store kratrene som kommer fra direkte nedslag.»

Fire nye studier – dette fant forskerne

• Havbunnfunn fra Younger Dryas: I en studie publisert i PLOS One beskrives første funn av nedslagsmarkører knyttet til lufteksplosjoner i marine sedimenter fra Younger Dryas-perioden. Materialet ble funnet i dyphavsprøver fra Baffin Bay utenfor Grønlands vestkyst, rundt 2000 meters dyp. Dette er første gang det er funnet bevis for Younger Dryas-hendelsen i havbunnsedimenter.
• Tunguska 1908 – på nytt: Forskerne har gjort den første omfattende identifiseringen av nedslagsrelatert materiale ved Tunguska-stedet i Sibir. Hendelsen er den eneste historisk dokumenterte touchdown-eksplosjonen.
• Tall el-Hammam: Teamet styrker argumentet for en lufteksplosjon over den antikke byen i Levanten for cirka 3600 år siden.
• Mulig krater ved Younger Dryas-grensen: Identifiserer det som kan være det første kjente krateret datert til Younger Dryas-grensen – en grunn sesongsjø nær Perkins i Louisiana.

«Det interessante med Tunguska er at det er den eneste registrerte historiske touchdown-hendelsen.»

Younger Dryas-hypotesen

Younger Dryas-hypotesen foreslår at fragmenter av en komet eksploderte over Jorden for omtrent 12 800 år siden, og utløste en plutselig global nedkjøling. Perioden sammenfalt med forsvinningen av mange store dyrearter og store endringer i menneskelige befolkninger og kulturer. Fordi kometen brøt fra hverandre, skjedde sannsynligvis flere eksplosjoner som tent omfattende branner over store deler av den nordlige halvkule.

Hva peker på kosmiske eksplosjoner?

På tvers av stedene fant forskerne tegn på ekstreme forhold:

• Sjeldne grunnstoffer knyttet til det opprinnelige romobjektet.
• Glassaktig materiale dannet fra smeltet jordmateriale.
• Bittesmå sfæriske partikler skapt av intens varme.
• Sjokkert kvarts med karakteristiske sprekkemønstre.

Sterk uenighet i fagmiljøet

Hypotesen er likevel svært kontroversiell. En systematisk oversiktsartikkel fra 2025 om utdøing av megafauna i sen kvartærtid fant at bare et fåtall av flere hundre analyserte artikler anså en ekstraterrestrisk årsak som troverdig. I april 2025 trakk tidsskriftet Scientific Reports tilbake en artikkel relatert til Tall el-Hammam-funnene, med henvisning til bekymringer om metodikk og datafortolkning.

Kennett og kollegene mener likevel at funnene fortjener oppmerksomhet. De argumenterer for at kosmiske nedslag, særlig touchdown airbursts, kan være mye hyppigere enn tidligere antatt. Fordi slike hendelser ofte ikke deformerer landskapet varig, er de vanskelige å bekrefte – spesielt når de er eldre enn noen tusen år og når sporene er begravd.

«De er langt mer vanlige, men har også mye mer destruktivt potensial enn de mer lokaliserte, klassiske kraterformende asteroidenedslagene. Ødeleggelsene fra touchdown-hendelser kan være mye mer omfattende. Og likevel har de ikke blitt særlig godt studert, så disse bør være av interesse for menneskeheten.»

Kilder: ScienceDaily, University of California Santa Barbara, PLOS One, Airbursts and Cratering Impacts, Wikipedia.