Rundt 6300 norske stiftelser bidrar årlig med 58,4 milliarder kroner i verdiskaping – tilsvarende 1,4 prosent av BNP og om lag samme nivå som statsbudsjettet for høyere utdanning og forskning i 2023. Utdelingene øker kraftig og er nå på 7 milliarder kroner i året. For små lokalsamfunn som Hyen kan dette bety forskjellen på vekst og fraflytting.

Milliarder i det stille

En kartlegging fra Oslo Economics på oppdrag fra Lotteri- og stiftelsestilsynet dokumenterer for første gang omfanget av stiftelsenes økonomiske fotavtrykk i Norge.

• 58,4 mrd kroner i årlig verdiskaping (1,4 % av BNP i 2021)
• Tilsvarer bevilgningene til høyere utdanning og forskning i 2023
• Utgjør over 10 000 kroner per innbygger
• 7 mrd kroner deles ut årlig – 4 mrd mer enn i 2011
• I 2019 delte utdelingsstiftelser alene ut 5,8 mrd kroner til allmennyttige formål

Hyen: 125 millioner for å snu fraflytting

I 2022 ga Olav Hjorteset 125 millioner kroner til heimbygda Hyen i Vestland for å motvirke fraflytting.

«Eg valde å gjere det fordi eg er veldig glad i heimbygda mi,» sa Hjorteset til NRK. «Det er jo eit stort problem på bygdene at dei blir avfolka.»

Formålet er å skape liv og vekst i bygda med rundt 500 innbyggere. Nesholmen leirstad har allerede fått 2,3 millioner kroner fra Aud og Olav Hjortesets alminnelege stiftelse, brukt på nye brannsystemer, bad, plenklippere og kaffekopper.

«Eg ser det som ein veldig trist affære viss det skal gå den vegen med Hyen. Derfor ville eg hjelpe til så godt eg kunne.»

Arbeidsplasser og frivillighet

Stiftelser og selskapene de eier sysselsetter nesten 2 prosent av den samlede norske arbeidsstyrken.

• Én av fire stiftelser har frivillige
• Verdien av frivillig arbeid er anslått til 1,4 mrd kroner
• Omfanget tilsvarer om lag 2500 frivillige årsverk

Lang tradisjon – og nordisk kontrast

Stiftelser har dype røtter i Norge. Allerede i 1732 ble Akershus stifts geistlige enkekasse opprettet. Den eksisterer fortsatt og gir støtte til etterlatne ektefeller av prester samt billige lån til prester på Østlandet.

Samtidig skiller Norge seg fra nabolandene. Sverige og Danmark har giganter som Wallenbergstiftelserna, Carlsbergfonden og Novo Nordisk Fonden, med stor innflytelse innen forskning og teknologi. I Norge er Olav Thon blant de få store kapitalistene som i moderne tid har organisert eierskap som stiftelse.

Vekst de siste årene

Stiftelsesfeltet vokser også her hjemme. De om lag 50 sparebankstiftelsene, opprettet de siste 20 årene, deler alene ut rundt 5 milliarder kroner årlig – over hele landet.

Bransjens vurdering

Ifølge Karianne Bjellås Gilje, daglig leder i Stiftelsesforeningen (over 550 medlemmer), har stiftelsene en viktig samfunnsrolle. Med tall fra 2020 utgjorde stiftelsenes samfunnsbidrag om lag 1,5 prosent av BNP.

Bildet som tegnes, er av et stille, men kraftfullt økosystem: fra Hjortesets 125 millioner til lokale tiltak i Hyen, til 58,4 milliarder i årlig verdiskaping nasjonalt. Med økende utdelinger og bred innsats av både arbeidsplasser og frivillige, kan stiftelser bli en nøkkel for å holde liv i lokalsamfunn – samtidig som Norge bevarer sin egen, særnorske stiftelsestradisjon.

Kilder: NRK, Lotteri- og stiftelsestilsynet (Lottstift), Stiftelsesforeningen, Oslo Economics, Stiftelsesregisteret.