Over én million ukrainske husholdninger står uten strøm etter nye, omfattende angrep mot landets energinett. Fem regioner er rammet, og minst fem personer er skadet, ifølge myndighetene. Samtidig intensiveres diplomatiske forsøk på en fredsløsning i Berlin.
Massive angrep mot energinettet
Ukrainas innenriksminister Ihor Klymenko opplyser at Dnipropetrovsk, Kirovohrad, Mykolaiv, Odesa og Chernihiv ble rammet. Det pågår arbeid med å slukke branner og gjenopprette strømforsyningen. Odesa og Mykolaiv ble spesielt hardt rammet, og høyre bredd av Kherson-regionen er fullstendig uten strøm.
President Volodymyr Zelensky opplyste at Russland brukte over 450 droner og 30 missiler i nattens angrep.
Russlands forsvarsdepartement bekrefter at Kinzhal-hypersoniske missiler ble brukt – våpen som er vanskelige å spore fordi de kan endre retning under flyging.
- Over én million husholdninger uten strøm
- Fem regioner rammet: Dnipropetrovsk, Kirovohrad, Mykolaiv, Odesa, Chernihiv
- Høyre bredd av Kherson uten strøm
- 450 droner og 30 missiler brukt, ifølge Zelensky
- Kinzhal-hypersoniske missiler bekreftet brukt av Russland
Kritisk situasjon ved atomkraftverk
Den internasjonale atomenergibyrået (IAEA) rapporterer at Zaporizjzja atomkraftverk midlertidig mistet all ekstern strømforsyning over natten som følge av omfattende militær aktivitet som påvirket strømnettet. Anlegget, som ligger på russisk-kontrollert territorium, er nå tilkoblet igjen. Selv om kraftverket ikke er i drift, er det avhengig av kontinuerlig strøm for å kjøle ned reaktorene.
Dødelig droneslag i Russland
I Russland ble to personer drept i Saratov etter at et droneslag traff en boligblokk, ifølge regional guvernør Roman Busargin.
Vinter og hverdagsliv: langvarige strømbrudd
Mønsteret av angrep mot ukrainsk energiinfrastruktur har vært gjennomgående under krigen, og Moskva har intensivert angrepene inn i vintersesongen. Mange byer opplever langvarige strømbrudd, og enkelte områder har kun elektrisitet tre til fire timer per dag. Ukrainske myndigheter ber innbyggerne spare strøm og begrense bruken av kraftige apparater.
Diplomati i Berlin: press for en avtale
Angrepene kommer samtidig som USAs president Donald Trumps utenriksutsending reiser til Tyskland for å møte president Zelensky og europeiske ledere. Steve Witkoff, som har ledet Det hvite hus' meklingsforsøk mellom Ukraina og Russland, skal diskutere den siste versjonen av den foreslåtte fredsavtalen i Berlin.
Trump-administrasjonen er under press for å få på plass en avtale innen jul, og har holdt flere samtaler med ukrainske og russiske representanter de siste ukene. Wall Street Journal rapporterte at Storbritannias statsminister Keir Starmer, Frankrikes president Emmanuel Macron og Tysklands kansler Friedrich Merz vil delta i Berlin-samtalene.
Spørsmålet om territorium i øst-Ukraina er blant de vanskeligste temaene. Kyiv nekter å avstå land som er ulovlig okkupert, mens Moskva gjentar sin intensjon om å ta hele Donbas med makt med mindre Ukraina trekker seg tilbake. Zelensky har reagert skeptisk på Det hvite hus’ siste forslag, som innebærer at Ukrainas hær trekker seg ut og gjør regionen til en «spesiell økonomisk sone». Han uttrykker bekymring for hva som skal hindre russisk framrykning eller infiltrasjon forkledd som sivile i demilitariserte områder.
Økonomisk press og EU-spor
Den ukrainske regjeringen må finne ytterligere 135,7 milliarder euro (1,19 billioner kroner) de neste to årene. EU-land ble fredag enige om å fryse rundt 210 milliarder euro (1,85 billioner kroner) av russiske eiendeler i Europa på ubestemt tid. Det er håp om at avtalen baner vei for at midlene kan lånes tilbake til Ukraina dersom en avtale nås på et EU-toppmøte neste uke.
Ifølge rapporter skisserer den siste versjonen av fredsplanen at Ukraina kan bli med i EU raskt, potensielt allerede i januar 2027.
- Finansieringsbehov Ukraina: 135,7 mrd. euro (neste to år)
- Frosne russiske eiendeler i EU: ca. 210 mrd. euro
- Mulig EU-medlemskap for Ukraina: tidligst januar 2027
Kremls reaksjon
Kreml fordømmer frysingen av russiske eiendeler som tyveri. Russlands sentralbank sier de vil saksøke Euroclear, den belgiske banken hvor majoriteten av de frosne eiendelene etter invasjonen holdes.
Krigen går inn i sitt fjerde år, og situasjonen for sivile i Ukraina er kritisk. Angrepene på energisystemet skaper store humanitære utfordringer midt i vinteren, mens det diplomatiske sporet i Berlin og et kommende EU-toppmøte peker ut de neste avgjørende skrittene.
Kilder: BBC, Euronews, Liga.net, The Kyiv Independent, Wall Street Journal, CNN
Kommentarer
0 kommentarer
Vi godtar kun kommentarer fra registrerte brukere. Dette gjør vi for å opprettholde en trygg og respektfull debatt, samt for å unngå spam og misbruk. Registrering er gratis og tar bare noen sekunder.
Du må være innlogget for å kommentere. Logg inn eller registrer deg for å delta i diskusjonen.