Belgia holder nødbremsen på EUs plan om å bruke frosne russiske midler til Ukraina. Med 185 milliarder euro parkert hos Euroclear i Brussel kan landet alene velte et opplegg på opptil 140 milliarder euro. Tiden er knapp før EU-toppmøtet 18.–19. desember.

Belgia setter foten ned

EU diskuterer å bruke mellom 90 og 140 milliarder euro av frosne russiske statlige eiendeler til å støtte Ukrainas krigsinnsats i 2026 og 2027. Totalt er rundt 210 milliarder euro frosset i EU, hvorav 185 milliarder er plassert hos den belgiske oppgjørssentralen Euroclear.

Belgias statsminister Bart de Wever har i et brev til EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen kalt planen «fundamentalt feil» og krever vann­tette garantier før Belgia vil si ja.

Dette krever Belgia

• Beskyttelse av Euroclear: Likviditet og risiko må sikres.
• Rettferdig byrdefordeling: Kostnader og risiko må deles mellom EU-landene.
• Skjerming mot gjengjeldelse: Vern mot russiske rettskrav eller sanksjoner.

Økonomi og juss: hvorfor Belgia nøler

I 2024 hentet Belgia inn 1,7 milliarder euro i skatter fra Euroclears inntekter på de frosne eiendelene. Under EUs foreslåtte mekanisme vil disse inntektene gå direkte til Ukraina, og Belgia mister både inntektene og kontrollen.

Professor i finansiell rett ved KU Leuven, Veerle Colaert, peker på at Belgia er en liten økonomi med BNP rundt 565 milliarder euro – tanken på å måtte håndtere en regning på 185 milliarder er skremmende.

De juridiske risikoene er betydelige. Russlands sentralbank saksøkte fredag 12. desember Euroclear i en russisk domstol, selv før EU har tatt en endelig beslutning. Selv om EU ikke vil anerkjenne russiske domstoler, frykter Belgia massive økonomiske krav dersom noe går galt. Euroclear har dessuten 16–17 milliarder euro immobilisert i Russland som kan bli utsatt for gjengjeldelse.

EUs grep: nødklausul for å fjerne usikkerhet

For å møte bekymringene foreslår EU-ambassadører å bruke en nødklausul i artikkel 122 i EU-traktatene for å fryse de russiske eiendelene på ubestemt tid. Til nå har frysingen måttet fornyes enstemmig hver sjette måned. Den nye mekanismen vil gjelde så lenge det finnes en «umiddelbar trussel mot unionens økonomiske interesser».

Støtte og press fra flere kanter

Tysklands forbundskansler Friedrich Merz støtter planen og mener de frosne eiendelene vil styrke Ukrainas forsvar.

De frosne eiendelene vil «gjøre det mulig for Ukraina å beskytte seg effektivt mot fremtidige russiske angrep».

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj kaller det rettferdig at Russlands frosne eiendeler brukes til å gjenoppbygge det Russland har ødelagt.

Sju EU-land – blant dem de baltiske landene, Finland og Polen – advarer om at tiden er i ferd med å renne ut. De omtaler planen som «den mest økonomisk gjennomførbare og politisk realistiske løsningen».

«Det er et skjebnespørsmål for oss. Hvis vi mislykkes, vet jeg ikke hva vi skal gjøre etterpå. Derfor må vi lykkes om en uke.» – Norbert Röttgen, tysk konservativ parlamentariker

Den amerikanske dimensjonen

Situasjonen kompliseres av USAs potensielle interesser. Et tidlig utkast til en amerikansk fredsplan refererte til at 100 milliarder dollar av Russlands frosne eiendeler skulle brukes av USA til gjenoppbygging, med USA som tar 50 prosent av fortjenesten. De resterende eiendelene ville inngå i et slags amerikansk-russisk fellesinvesteringsprosjekt. Dette legger ytterligere press på EU.

Tidslinje

• Fredag 12. desember: Russlands sentralbank saksøker Euroclear i en russisk domstol.
• 18.–19. desember: EU-toppmøte der midlene og mekanismen skal behandles.

Intense forhandlinger pågår for å finne en løsning Belgia kan akseptere. EU-kommisjonens kilder sier de er trygge på at Belgias legitime bekymringer er løst, men belgiske myndigheter har ikke bekreftet dette. Utfallet neste uke kan bli avgjørende for Ukrainas støtte – og for EUs evne til å opptre samlet mot russisk aggresjon.

Kilder: BBC, Al Jazeera, Euromaidan Press, European Policy Centre, Meduza, UNITED24 Media