Urgammelt karbon lekker opp fra Kongobassengets svartvannssjøer. Forskere ved ETH Zürich viser at opptil 40 prosent av CO2-utslippene fra Lac Mai Ndombe og Lac Tumba stammer fra torvlag som er over 3000 år. Funnene er publisert i Nature Geoscience som del av TropSEDs-prosjektet.

Hva forskerne fant

Teamet, ledet av Travis Drake ved ETH Zürichs gruppe for bærekraftige agroøkosystemer, har datert oppløst CO2 i innsjøene med radiokarbon. Resultatene knytter store deler av utslippene til nedbrutt plantemateriale som har ligget uforstyrret i årtusener.

• Opptil 40% av CO2 fra Lac Mai Ndombe (Afrikas største svartvannssjø) og Lac Tumba er urgammelt torvkarbon.
• Kongobassengets torvmyrer dekker bare 0,3% av jordens landoverflate, men holder om lag en tredjedel av alt karbon lagret i tropiske torvmyrer globalt.
• Tropiske torvmyrer holder til sammen rundt 100 gigatonn karbon innelåst.
• Studien utfordrer antakelsen om at dette karbonet ville forbli trygt lagret over svært lange tidsperioder.

Hvorfor det skjer

Radiokarbon-analysene viser at gammelt karbon siver ut fra torvlag der nedbrutt plantemateriale har ligget uforstyrret i årtusener. Dette karbonet omdannes til CO2 i innsjøene og slipper ut til atmosfæren.

Klimaendringer kan forsterke utslippene

Klimaendringer truer økosystemene i Kongobassenget. Lengre og mer intense tørkeperioder kan tørke ut torvjorda, slippe oksygen dypere ned i lagene, og dermed akselerere mikrobielt nedbrudd av organisk materiale. Resultatet er enda mer CO2.

Forskerne fant også at innsjøenes vannstand påvirker metanutslipp dramatisk: Når vannstanden er lav, slippes det ut betydelig mer av denne kraftige klimagassen.

"Vi frykter at klimaendringer vil forrykke denne balansen. Dersom tørkeperiodene blir lengre og mer intense, kan svartvannssjøene i regionen bli betydelige metankilder som påvirker det globale klimaet. Vi vet ikke når tippepunktet vil nås."
— Professor Jordon Hemingway, ETH Zürich

Menneskelig press øker risikoen

I tillegg til klimaendringene utsettes området for kraftig menneskelig press. Befolkningen i Den demokratiske republikken Kongo ventes å tredobles innen 2050, noe som kan føre til omfattende avskoging for å skaffe jordbruksland.

Betydning for klimamodeller

Funnene vil, ifølge forskerne, bidra til å forbedre globale klimamodeller. Tropiske innsjøer og våtmarker har til nå vært underrepresentert i slike modeller, og resultatene fra Kongobassenget gir ny innsikt i hvordan urgammelt karbon kan lekke ut til atmosfæren.

Kilder: ETH Zürich, Nature Geoscience, ScienceDaily, Phys.org, EurekAlert

Hovedpoenget: Kongobassengets våtmarker er blant planetens viktigste karbonlagre, men tegn til lekkasje av urgammelt CO2 og økende metanutslipp gjør dem sårbare. Å beskytte våtmarkene og begrense globale klimagassutslipp peker seg ut som avgjørende neste steg.