Forskere ved University of New South Wales (UNSW) i Sydney har utviklet en tredje generasjon CRISPR-teknologi som kan slå gener av og på uten å kutte DNA. Metoden fjerner metylgrupper – kjemiske merker – for å gjenaktivere gener. Funnene ble publisert i Nature Communications i januar 2026 og kan gjøre genterapi tryggere, samtidig som en tiår lang vitenskapelig debatt avklares.
Fra å klippe til å justere
CRISPR har utviklet seg i tre steg:
- Først: Klippe DNA for å deaktivere defekte gener.
- Senere: Mer presis korreksjon av enkeltbokstaver i den genetiske koden.
- Nå: Epigenetisk redigering som justerer kjemiske markører på gener – uten å bryte DNA-strengene.
De to første generasjonene innebar DNA-brudd, noe som kan gi utilsiktede endringer og øke risikoen for alvorlige bivirkninger. Den nye tilnærmingen unngår dette ved å styre genaktivitet uten kutt.
Metylgrupper er små kjemiske merker som kan feste seg til DNA og dempe genaktivitet. Epigenetisk redigering retter seg mot slike merker – ikke selve DNA-sekvensen.
Metoden: slå gener på uten kutt
Forskerne bruker et modifisert CRISPR-system til å levere enzymer som fjerner metylgrupper fra dempede gener. Når merkene fjernes, kan genet igjen uttrykkes – uten å endre DNA-sekvensen. Slik reaktiveres gener trygt og målrettet.
«Hver gang du kutter DNA, er det en risiko for kreft. Og hvis du gjør en genterapi for en livslang sykdom, er det en dårlig type risiko. Men hvis vi kan gjøre genterapi som ikke innebærer å klippe DNA-strenger, unngår vi disse potensielle fallgruvene,» sier professor Merlin Crossley ved UNSW.
Løser en vitenskapelig gåte
I årevis har fagmiljøet diskutert om metylgrupper bare dukker opp der gener allerede er avskrudd – eller om de faktisk forårsaker undertrykking. Studien gir et klart svar: metylgrupper demper gener aktivt.
«Vi viste veldig tydelig at hvis du børster bort spindelvevene, slår genet seg på. Og når vi la metylgruppene tilbake på genene, slo de seg av igjen. Så disse forbindelsene er ikke spindelvev – de er ankere,» sier Crossley.
Håp for sigdcellesykdom
Forskerne peker spesielt på sigdcellesykdom og beslektede tilstander. Dette er arvelige sykdommer som påvirker formen og funksjonen til røde blodceller, ofte med alvorlig smerte, organskader og forkortet levetid som følge.
Et nøkkelmål er det fetale globingenet, som leverer oksygen før fødselen. Ved å fjerne metylmerker fra dette genet kan man reaktivere det etter fødselen og dermed omgå defekter i det voksne globingenet.
«Du kan tenke på det fetale globingenet som støttehjulene på en barnesykkel. Vi tror vi kan få dem til å fungere igjen hos mennesker som trenger nye hjul,» sier Crossley.
Slik kan en behandling se ut
Forskerne beskriver en mulig praktisk prosess:
- Leger samler pasientens blodstamceller.
- I laboratoriet brukes epigenetisk redigering til å fjerne metylmerker fra det fetale globingenet og reaktivere det.
- De redigerte cellene føres tilbake til pasienten, hvor de kan slå seg ned i benmargen og produsere sunnere røde blodceller.
Status: Så langt er alle forsøk gjort i laboratoriet, med menneskelige celler ved UNSW i Sydney og St Jude Children's Research Hospital i Memphis.
Færre utilsiktede effekter
Metoden beskytter DNA-strukturen og kan redusere risikoen for uønskede konsekvenser.
- Ingen DNA-kutt: reduserer faren for utilsiktede endringer.
- Målrettet genaktivering: justerer kjemiske merker fremfor selve DNA-koden.
«Vi er begeistret for fremtiden til epigenetisk redigering ettersom studien vår viser at den lar oss øke genuttrykk uten å modifisere DNA-sekvensen. Terapier basert på denne teknologien vil sannsynligvis ha en redusert risiko for utilsiktede negative effekter sammenlignet med første eller andre generasjon CRISPR,» sier professor Kate Quinlan, med-forfatter av studien.
Begynnelsen på en ny æra
«Kanskje det viktigste er at det nå er mulig å målrette molekyler mot individuelle gener. Her fjernet eller la vi til metylgrupper, men det er bare begynnelsen. Det er andre endringer man kan gjøre som vil øke våre evner til å endre genutgang for terapeutiske og landbruksformål. Dette er begynnelsen på en ny æra,» sier Crossley.
Kilder
- ScienceDaily
- UNSW Newsroom
- Nature Communications
- 21st Century Tech Blog
Hovedpoeng: Epigenetisk CRISPR-redigering fra UNSW viser at gener kan skrus av og på ved å fjerne eller legge til metylmerker – uten DNA-kutt. Det kan gi tryggere genterapi og åpner for nye behandlinger, særlig for sigdcellesykdom, med videre forskning nå på vei fra laboratoriet og videre.
Kommentarer
0 kommentarer
Vi godtar kun kommentarer fra registrerte brukere. Dette gjør vi for å opprettholde en trygg og respektfull debatt, samt for å unngå spam og misbruk. Registrering er gratis og tar bare noen sekunder.
Du må være innlogget for å kommentere. Logg inn eller registrer deg for å delta i diskusjonen.