Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité har åpnet kontrollsak om Telenors virksomhet i Myanmar etter at det statlige teleselskapet utleverte sensitive persondata om hundrevis av opposisjonelle til militærjuntaen etter kuppet i 2021. Regjeringen beskyldes for hemmelighold. Samtidig er det kjent at Utenriksdepartementet politianmeldte Telenor allerede sommeren 2023.

Kontrollsak og strid om innsyn

Vedtaket om kontrollsak kommer etter at komiteen i oktober sendte 31 spørsmål til ansvarlige statsråder. Ifølge komitéleder Per-Willy Amundsen (Frp) var svarene ikke tilfredsstillende. Han anklager Næringsdepartementet for å holde tilbake viktige dokumenter om eierdialogen mellom staten og Telenor.

«Det som til nå har kommet frem om Telenors opptreden i Myanmar, er totalt uakseptabelt. Vi må få avdekket hvordan et statseid norsk selskap kunne bistå et brutalt militærregime med kundeinformasjon om opposisjonelle, og hvilken rolle regjeringen har hatt»

Amundsen reagerer særlig på at regjeringen fortsatt viser til fortrolighet.

«Når næringsministeren nok en gang nekter å gi komiteen innsyn i helt avgjørende informasjon, fremstår det som om de har noe å skjule»

Hva Telenor ga fra seg

Saken er omtalt som en av de mest alvorlige skandalene i norsk næringslivs historie. Avsløringer fra NRK Dokumentar viser at Telenor Myanmar utleverte omfattende trafikkdata på motstandsfolk. I mange tilfeller gjaldt det unge mennesker i livsfare på grunn av sitt demokratiske engasjement.

• Utlevert informasjon: navn, adresser, samtalelogger, SMS-informasjon og sist kjente oppholdssted.

Politianmeldelser og sanksjonsregelverk

I slutten av november 2025 ble det kjent at Utenriksdepartementet politianmeldte Telenor allerede sommeren 2023 for mulige brudd på Myanmar-forskriften, som regulerer sanksjoner mot landet for å hindre menneskerettighetsbrudd. Anmeldelsen skjedde i det stille. Også International Commission of Jurists (ICJ) Norge har, i samarbeid med Justice for Myanmar, anmeldt Telenor.

Kritikken mot staten

Folkerettsekspert Hanne Sophie Greve har uttalt til VG at den norske staten, som hovedaksjonær i Telenor, kan bli medskyldig i menneskerettighetsbrudd ved å utlevere sensitiv persondata. Menneskerettighetsorganisasjoner frykter at opplysningene kan føre til tortur og drap på opposisjonelle i Myanmar.

Bakgrunnen: Kupp og konsekvenser

I februar 2021 grep hæren makten i Myanmar, like før den demokratisk valgte regjeringen skulle tiltre. Tusenvis ble drept i demonstrasjonene som fulgte. Landets sivile leder og nobelprisvinner Aung San Suu Kyi og mer enn 20.000 andre er pågrepet. Opposisjonen har siden dannet militser som, i samarbeid med etnisk baserte opprørsgrupper, har tatt kontroll over store deler av landet.

Tidslinje

• Februar 2021: Militærkupp i Myanmar.
• Etter kuppet i 2021: Telenor Myanmar utleverer omfattende trafikkdata om opposisjonelle.
• Sommeren 2023: Utenriksdepartementet politianmelder Telenor for mulige brudd på Myanmar-forskriften.
• Oktober 2025: Kontroll- og konstitusjonskomiteen sender 31 spørsmål til ansvarlige statsråder.
• Slutten av november 2025: Anmeldelsen fra UD blir kjent.
• Nå: Komiteen har formelt åpnet kontrollsak.

Hva undersøkes nå?

Kontrollkomiteen vil «snu alle steiner» for å avklare om regjeringen fulgte opp sitt ansvar som majoritetseier og som regulerende myndighet for å unngå grove menneskerettighetsbrudd i Myanmar. Saken reiser grunnleggende spørsmål om statens ansvar som eier av selskaper i autoritære regimer, og hvilke etiske standarder som skal gjelde for norsk næringsliv internasjonalt.

Det er bred politisk enighet om at saken må granskes grundig. Et stort stortingsflertall krever full åpenhet om hva regjeringen visste, når de visste det, og hvilke grep som ble tatt for å hindre at norsk teknologi og data ble brukt til undertrykkelse av sivile i Myanmar.

Hovedpoenget: Stortinget griper inn for å få svar på statens rolle i Telenors Myanmar-sak. Neste steg blir om regjeringen åpner for innsyn i eierdialogen, og hva politiet gjør med anmeldelsene.