Danske Bank dobler utlånsrammene og har over 3,2 milliarder kroner klare til norske vekstselskaper. Samtidig advares det om at formuesskatt og exitskatt gjør det stadig vanskeligere å bygge nye næringer i Norge. Tall fra 2025 viser at Sverige drar ifra – kraftig.
Milliarder på bordet – med klare advarsler
Christine Spiten i Danske Bank leder bankens satsing mot vekstselskaper i Norden. Som Senior Growth Manager forteller hun at banken har doblet utlånsrammene til over 3,2 milliarder kroner for å finansiere selskaper med høyt vekstpotensial.
«Hvis man skal klare å bygge nye næringer og nye spennende selskaper i Norge, så må det gjøres noen endringer»
Spiten peker på at Norge har mye å lære av Sverige når det gjelder å legge til rette for gründere og investorer. Hun kaller det «kjempesynd» at investorer flytter ut.
Slik tar banken risiko som andre ikke tar
Danske Banks vekstsatsing ble etablert fordi tradisjonelle banker tar for lite risiko. Modellen bygger på omfattende risikodeling:
- Bruk av garantier fra Innovasjon Norge, Eksportfinans og EU avlaster mellom 50–80 prosent av risikoen.
- Ni av ti selskaper i bankens growth-team har negativ drift.
- Finansieringen gjør at selskaper som ellers aldri ville fått banklån, kan få det.
«Vår mulighet lar gründerne beholde mer av kontrollen selv», sa Spiten til Shifter i oktober 2025.
Norge sakker akterut i Norden
Ferske tall understreker avstanden til nabolandene:
- Ifølge Norsk venturekapitalforening og Menon fikk svenske oppstartsselskaper 14 ganger mer investeringer enn norske i første halvår 2025 (Varden.no).
- På det internasjonale innovasjonsbarometeret 2025 ligger Sverige på 2. plass, mens Norge er på 20. plass.
- Norge hadde i første halvår de laveste tidligfase-investeringene i Norden målt i forhold til BNP (NRK). Sverige ligger helt i toppen – på nivåer rundt 14 ganger høyere enn de norske.
Skatt pekes ut som hovedbrems
Formuesskatt og exitskatt trekkes frem som de viktigste årsakene til at Norge faller bak. Norge er alene om formuesskatt i Norden, og den slår inn lenge før oppstartsselskaper tjener penger. Norwegian Entrepreneurship Forum peker på at verken Sverige eller Finland har formuesskatt eller exitskatt.
- Begge skattene anses som svært gründer-fiendtlige fordi de rammer urealiserte verdier i selskaper som ennå ikke går med overskudd.
- Professor Haakon Bryhni (Simula) anbefaler gründere å etablere seg i Danmark, Sverige, Storbritannia eller USA – ikke i Norge.
Statlige virkemidler hjelper – men monner det?
Innovasjon Norge har styrket finansieringen gjennom garantiordninger. I 2024 signerte etaten en historisk avtale med EU som sikret 1,2 milliarder kroner i finansiering til norske vekstselskaper. Det har også vært sterk vekst i lånegarantier.
Disse garantiene er avgjørende for at banker som Danske Bank kan ta større risiko på vekstselskaper, ved at risikoen avlastes med 50–80 prosent.
Et veivalg for Norge
Danske Bank og Innovasjon Norge forsøker å fylle kapitallukene og legge til rette for nye vekstselskaper. Likevel er konklusjonen fra flere hold klar: Norge må endre skattepolitikken dersom landet skal konkurrere om investeringer og talenter.
«Norge må bestemme seg», sier Spiten, og håper norske selskaper skal slippe å flytte ut for å lykkes.
Uten endringer i skattesystemet vil presset for å flytte bare øke, advares det.
Hovedpoeng: Kapitalen finnes – men rammebetingelsene skaper et handikap. Med Sverige på topp og Norge langt bak, peker både næringsliv og eksperter på at skattegrep kan bli avgjørende for om norske gründere lykkes hjemme, eller flytter ut.
Kilder: Shifter.no, DN, Varden.no, NRK, Innovasjon Norge, podkasten «Stavrum & Eikeland».
Kommentarer
0 kommentarer
Vi godtar kun kommentarer fra registrerte brukere. Dette gjør vi for å opprettholde en trygg og respektfull debatt, samt for å unngå spam og misbruk. Registrering er gratis og tar bare noen sekunder.
Du må være innlogget for å kommentere. Logg inn eller registrer deg for å delta i diskusjonen.