Skogbranner forurenser mer enn vi trodde. En ny, global studie viser at utslipp av organiske forbindelser fra naturbranner må oppjusteres med 21 prosent. Det kan forklare hvorfor røyken blir hengende og forringer luftkvaliteten lenge etter at flammene dør.

Hva studien viser

Studien, publisert i Environmental Science & Technology, ledes av Lyuyin Huang. Forskerne har analysert en global database over brente landområder fra skog, gress og torv i perioden 1997–2023.

• I snitt slapp naturbranner ut 143 millioner tonn organiske forbindelser årlig.
• De nye beregningene innebærer en 21% økning i anslåtte utslipp fra naturbranner.
• Materialet omfatter både skogbranner og kontrollerte brenninger verden over.

«Våre nye estimater øker utslippet av organiske forbindelser fra naturbranner med omtrent 21 prosent», sier Lyuyin Huang, førsteforfatter av studien. «Denne databasen gir et grunnlag for mer detaljert luftkvalitetsmodellering, risikovurdering for helse og klimarelatert politikkanalyse».

Hvorfor røyken er ekstra problematisk

Forskerne peker på tidligere oversette stoffer: mellomvolatile og semivolatile organiske forbindelser (IVOC og SVOC). Disse fordamper lettere ved høyere temperaturer og omdannes raskere til fine partikler i atmosfæren – partikler som er særlig skadelige å puste inn – sammenlignet med vanlige flyktige organiske forbindelser (VOC).

Skogbranner sender en kompleks blanding av vanndamp, aske og karbonbaserte kjemikalier ut i atmosfæren. Dette gjør at forurensningen kan bli hengende lenge etter at brannen er slukket.

Naturbranner kontra menneskeskapte utslipp

Når forskerne sammenligner med tidligere anslag for menneskeskapte utslipp, kommer det frem at menneskelige kilder samlet sett produserer mer. Men naturbranner og menneskelige kilder slipper ut tilsvarende mengder av de farlige IVOC- og SVOC-forbindelsene.

• I flere regioner konkurrerer forurensning fra skogbranner direkte med menneskeskapte utslipp.
• Det skjerpede bildet gjør modellering av luftkvalitet og helserisiko mer presist – og mer krevende.

Hotspots på verdenskartet

Studien avdekker felles utslipps-hotspots der utfordringene er spesielt komplekse:

Konsekvenser for klima og helse

Funnene har stor betydning for forståelsen av klimaendringer og folkehelse. Med stadig mer intense og hyppige skogbranner som følge av klimaendringer, kan de reelle utslippene være endnu høyere enn studien viser. Det understreker behovet for bedre overvåking av luftkvalitet og mer effektive tiltak for å beskytte befolkningen mot helseskadelig røyk.

Forskerne fremhever at den oppdaterte databasen gir et viktig grunnlag for mer detaljert luftkvalitetsmodellering, helserisikovurderinger og klimarelatert politikkanalyse.

Kilder: ScienceDaily, American Chemical Society, Environmental Science & Technology, Technology Networks.

Hovedpoenget: Skogbranner og kontrollerte brenninger står for langt større bidrag til farlig luftforurensning enn antatt. Med en oppjustering på 21 prosent og tydelige hotspots globalt, blir behovet for målrettet overvåking og tiltak akutt – for både klima og helse.