Små, hvite steiner i Jezero-krateret på Mars er identifisert som aluminiumsrik kaolinitt-leire. Funnene, publisert i januar 2026 i Communications Earth & Environment, peker mot et tidligere varmt og vått klima med kraftig regn over millioner av år. Studien ledes av forsker Adrian Broz ved Purdue University, i professor Briony Horgans laboratorium. Horgan er også langtidsplanlegger for Perseverance-oppdraget.

Hva roveren fant

Steinene skiller seg tydelig ut mot Mars’ rødoransje overflate. Analyser med Perseverance-roverens SuperCam og Mastcam-Z identifiserer dem som kaolinitt, en leiretype rik på aluminium. Funnene er gjort i Jezero-krateret, og steinene varierer i størrelse fra små rullesteiner til store blokker.

Derfor er funnet oppsiktsvekkende

På Jorden dannes kaolinitt vanligvis i tropiske, varme og fuktige miljøer – som regnskoger – der kraftig nedbør over svært lang tid driver intens kjemisk forvitring av bergarter. At slike mineraler dukker opp på dagens kalde og tørre Mars, antyder en langt våtere fortid.

«Når du ser kaolinitt på et sted som Mars, hvor det er goldt, kaldt og definitivt ikke flytende vann på overflaten, forteller det oss at det en gang var mye mer vann enn det er i dag,» forklarer Broz.

Professor Horgan legger til: «Du trenger så mye vann at vi tror dette kan være bevis på et gammelt varmere og våtere klima hvor det falt regn i millioner av år.»

Hvem står bak studien

Funnene er presentert i Communications Earth & Environment i januar 2026. Arbeidet ledes av Adrian Broz ved Purdue University, i laboratoriet til Briony Horgan, som også er langtidsplanlegger for Perseverance-oppdraget.

Hvordan kan steinene ha havnet i Jezero?

Det finnes ingen åpenbar lokal kilde der roveren har observert steinene siden landingen i 2021. Forskerne ser to muligheter:

• De kan ha blitt vasket inn av en elv i kraterets tidligere innsjø.
• De kan ha blitt kastet inn ved et asteroidenedslag.

Slik testet forskerne forklaringen

For å forstå dannelsen sammenlignet Broz roverdata med steinprøver fra nærheten av San Diego i California og fra Sør-Afrika. De kjemiske signaturene matchet nøye, noe som styrker teorien om regnfallsdannelse fremfor hydrotermal aktivitet.

Betydning for jakten på liv

Oppdagelsen forsterker interessen for Mars som en tidligere beboelig verden. Et miljø preget av langvarig nedbør og flytende vann kan ha vært gunstig for liv, dersom det noen gang fantes på planeten.

«Alt liv bruker vann,» påpeker Broz. «Så når vi tenker på muligheten for at disse steinene på Mars representerer et regnfallsdrevet miljø, er det et virkelig utrolig, beboelig sted hvor liv kunne ha blomstret dersom det noen gang fantes på Mars.»

Veien videre

Perseverance har ennå ikke nådd de store kaolinitt-avsetningene som satellittdata har avslørt andre steder på Mars. Inntil roveren kan undersøke disse områdene, forblir de små steinene i Jezero-krateret vårt eneste bevis på bakken for hvordan slike mineraler kan ha blitt dannet – og dermed vårt beste vindu til en varmere, våtere marsisk fortid.

Kilder: ScienceDaily, Purdue University, Communications Earth & Environment

Hovedpoenget: Kaolinitt på Mars peker mot et tidligere klima med langvarig regn. Neste steg blir å få Perseverance til de store avsetningene for å teste hypotesene på stedet.