Satellittdata har i årevis vist økende snødekke om høsten i nord – stikk i strid med en varmere klode. Ny forskning fra University of Toronto viser at trenden var en teknologisk illusjon. Korrigerte analyser avdekker i stedet en tydelig nedgang i snødekningen.

Hva er nytt?

Et forskerteam ledet av PhD-kandidat Aleksandra Elias Chereque ved Fysikkinstituttet ved University of Toronto har vist at forbedringer i satellittsensorer over tid skapte et skjevt bilde av utviklingen. Bedre evne til å fange opp tynn og flekkvis snø fikk det til å se ut som om snødekket økte, selv om det i realiteten minket.

«Det er som om satellittens 'briller' ble bedre og bedre over denne perioden,» forklarer Elias Chereque. «Det ser ut som om det er mer snø nå enn det pleide å være, men det er bare fordi satellitten fikk stadig bedre 'resept på brillene sine'.»

De nye tallene – trenden er snudd

• Opprinnelige NOAA-data: antydet økning i snødekke på om lag 1,5 millioner km² per tiår – tilsvarende halvannen ganger Ontario.
• Korrigert analyse: viser i stedet en nedgang på rundt 0,5 millioner km² per tiår – omtrent halvparten av Ontarios areal.
• Tidsserie: datagrunnlaget strekker seg tilbake til 1960-tallet.

Arbeidet er publisert i Science Advances og inkluderer også professor Paul Kushner og samarbeidspartnere fra Environment and Climate Change Canada.

Hvorfor betyr dette noe?

Snødekning påvirker hvor mye sollys som reflekteres tilbake til verdensrommet. Når snøen forsvinner, absorberer den mørkere bakken mer varme. Dette forsterker oppvarmingen i Arktis, kjent som arktisk forsterkning.

«Snødekning er viktig fordi den fungerer som en positiv klimatilbakekoblingsmekanisme,» understreker Elias Chereque. «Snøtap fører til redusert reflektivitet, som igjen fører til høyere energiabsorpsjon, som deretter fører til ytterligere snøtap. Dette er en medvirkende faktor til arktisk forsterkning, og det er grunnen til at vi observerer uforholdsmessig mye oppvarming i Arktis.»

De reviderte funnene styrker bevisene for at snødekningen synker gjennom hele året, ikke bare om høsten. Det gir økt trygghet for at menneskeskapt oppvarming driver snøtapet, og det gir verdifull innsikt i hvordan klimamodeller kan forbedres.

Hva gikk galt i målingene?

Måleserien fra NOAA (National Oceanic and Atmospheric Administration) har vært en sentral kilde i klimaforskningen. Etterhvert som satellittteknologien ble mer følsom, fanget den opp mer av den spredte og tynne snøen som tidligere gikk under radaren. Uten å korrigere for denne teknologiske utviklingen, så det ut som snødekket økte – en illusjon som nå er avslørt.

Konsekvenser for politikk og forskning

• IPCC og internasjonale vurderinger: Funnene har betydning for hvordan satellittdata brukes i fremtidige analyser.
• Klimamodeller: Korrigerte datasett kan gjøre modellene mer presise.
• Global påvirkning: Endringer i Arktis har ringvirkninger for vær og klima over hele kloden.

Forskerne presiserer at bedre forståelse av historiske trender hjelper oss å anslå fremtidige endringer mer riktig.

Veien videre

Med korrigerte data får forskere et tydeligere bilde av hvordan klimaendringene påvirker Arktis. Det forbedrer både tolkningen av fortiden og anslag for fremtiden – og gir beslutningstakere et mer presist grunnlag når global klimapolitikk utformes.

Kilder: ScienceDaily, University of Toronto, Phys.org, Science Advances