Den amerikanske økonomien vokser raskt, men jobbene uteblir. Økonomer advarer om et «jobbløst opsving» i 2026, der vekst ikke lenger betyr flere jobber. AI-investeringer driver tallene opp – mens arbeidsledigheten stiger.

Vekst uten jobber

USA opplever sterk økonomisk aktivitet, men arbeidsmarkedet står stille. Økonomer beskriver nå en tydelig frakobling mellom BNP-vekst og sysselsetting.

«Vekst og arbeidsmarkedsutfall har koblet seg fra hverandre.» – Diane Swonk, sjeføkonom i KPMG

Ledigheten stiger – jobbveksten smalner

4,6 prosent arbeidsledighet markerer en ny topp siden 2021. Prognoser antyder videre oppgang mot 5 prosent innen 2026. Samtidig ventes lavere jobbtilvekst – ned til 42 000 i måneden, mot 55 000 i snitt så langt i 2025.

Nesten all netto jobbvekst i 2025 kom fra helsesektoren. Utenfor helsetjenester falt sysselsettingen i løpet av årets første elleve måneder. Det vitner om et svært konsentrert arbeidsmarked.

AI drar lasset – men skaper få jobber

BNP steg kraftig i tredje kvartal, men mye av veksten kommer fra massive investeringer i AI-infrastruktur. Slike kapitalinvesteringer skaper få nye stillinger.

«Bedrifter investerer mye i denne nye teknologien, men det betyr noen ganger at de reduserer andre utgifter – som ansettelser.» – Raymond James

Samtidig kjører mange selskaper på mottoet «gjør mer med mindre»: økt produktivitet uten flere ansatte.

Nedbemanninger hos teknologigigantene

Flere storbedrifter har meldt betydelige kutt i 2025:

• Amazon
• Microsoft
• Meta
• Google
• Tesla

«Bedrifter gjør mer med færre arbeidere. Mange ansatte for mange under ansettelsesvanviddet under pandemien, og justerer nå bemanningen gjennom naturlig avgang eller permitteringer.» – Diane Swonk, KPMG

Gode veksttall, blandede signaler

BNP-veksten på 4,3 prosent i tredje kvartal er den sterkeste siden tredje kvartal 2023. President Donald Trump kalte utviklingen for:

«Trumps økonomiske gullalder er i full fart fremover.»

Men tallene forteller bare halve historien. Forbruket øker, men mye av veksten i siste kvartal kom fra helsetjenester – særlig sykehus- og pleietjenester. Samtidig har forbrukertilliten falt til noen av de laveste nivåene noensinne.

Jobbsøkere møter stengte dører

På bakken beskrives jobbjakten som «umulig». Mange blir i jobbene sine av frykt, mens de arbeidsledige møter hundrevis av søkere per stilling, lange prosesser og mistanke om aldersdiskriminering. AI-drevne systemer sorterer bort søknader før et menneske ser dem. Noen søker på tusenvis av stillinger uten intervju; andre bruker over et år på å få ett tilbud – ofte med lavere lønn.

Hva kan 2026 bringe?

Skulle AI-investeringene gi tydelig avkastning i 2026, kan «jobbløst opsving» forsterkes: høyere produktivitet, men uten tilsvarende bemanning. Fed-sjef Jerome Powell har påpekt at svake jobbdata kan overvurdere hvor svak jobbveksten egentlig er, men signalene fra markedet er klare: USA opererer med færre jobber enn før pandemien. Flere selskaper begrunner kutt med behovet for effektivitet i en AI-drevet fremtid.

Hovedbildet: USA kan være på vei inn i et sjeldent scenario der økonomien blomstrer, mens jobbmulighetene blir færre. AI-investeringsbølgen presser produktiviteten opp – men arbeidsmarkedet strammes til. Spørsmålet inn i 2026 er om vekst igjen vil begynne å skape jobber, eller om frakoblingen blir dypere.