Norske oppdrettere slipper ut opptil 1,5 millioner tonn lakseslam i fjordene hvert år – tilsvarende avløpsvann fra 45 millioner mennesker. I Hardangerfjorden testes løsninger som gjør avfallet til biogass, gjødsel og nye fôringredienser. Samtidig er kostnadene høye og presset fra miljøkrav øker.

Lukket oppdrett 70 meter ned

I Hardangerfjorden har Eide Fjordbruk drevet et helt lukket oppdrettsanlegg kalt Watermoon i to år. Hundretusenvis av laks svømmer 70 meter under overflaten i en konstruksjon som minner om en måne under vann. Selskapet planlegger å sette ut to nye lukkede merder i løpet av neste år.

– Skal vi fortsette med oppdrett også i fremtiden, er vi nødt å ta vare på fjordene våre, sier Erlend Eide ved Eide Fjordbruk til TV 2.

Presset øker: lus og regelverk

Ifølge Havforskningsinstituttets risikorapport 2025 er lakselus i dag den miljøindikatoren som legger størst begrensninger på videre vekst i norsk lakseoppdrett. I desember 2024 la regjeringen frem forslag om en miljøfleksordning som åpner for at aktører med nedjustert kapasitet på grunn av rødt lys i trafikklyssystemet kan utnytte denne kapasiteten i nullutslippsløsninger.

Fra problem til råvare

Veterinærinstituttet viser at utslipp av overskuddsfôr og fiskeavføring fra lukkede anlegg kan samles opp og brukes til biogass, gjødsel og til å produsere mat og fôr.

• For hver kilo laks eller ørret som produseres, blir det samtidig produsert om lag en kilo bløtgjødsel (avføring og overskuddsfôr).
• Med forbedret filterteknologi og plassering er målet å hente ut 70–75 prosent av all gjødsel og slam i lukkede anlegg, ifølge Veterinærinstituttet.
• Eide Fjordbruks lukkede merd, som produserer rundt 1–1,5 millioner kilo laks, genererer rundt 2000 tonn lakseslam som nå kan samles opp og gjenbrukes.

EU-prosjektene i Hardangerfjorden

I Hardangerfjorden pågår Aquaphoenix, et EU-prosjekt der NORCE er prosjekteier og leder. Sammen med oppdretterne Eide Fjordbruk og Lingalaks, samt avfallsselskapet Ragn-Sells, utvikles teknologi for storskala oppsamling av slam.

Ragn-Sells bidrar med teknologi som omdanner slammet til fosfor til nye fôringredienser og gjødsel i landbruket. Ifølge forskningen er fosforet fra fiskeslammet så rent at det kan brukes direkte i fôrproduksjon.

– Hvis ikke næringen snart tar ansvar for dette slammet, er jeg redd vi forsurer hav og fjorder og ødelegger den blå åkeren dette er, sier Ole Arthur Waage, daglig leder i Ragn-Sells, til TV 2.

Et annet EU Horizon-prosjekt med teknologiselskapet Framo, verdt 120 millioner kroner, fokuserer også på slamoppsamling i Hardangerfjorden.

Forskning på mikroalger

NORCE utvikler samtidig løsninger der lakseslam kan brukes som mat for mikroalger som vokser på CO2. Forsøk viser at algene kan gjøre CO2 og lakseslam om til næringsrikt fett, protein og antioksidanter.

– Dette proteinet kan vi helt fint for eksempel bruke til å lage nytt fiskefôr, sier mikroalgeekspert Dorinde Kleinegris ved NORCE til TV 2.

Krav og kostnader fremover

NJFF krever at produksjonen etter 2030 må inn i nullutslippsanlegg der også det vesentligste av avføring og næringsstoffer samles opp. Samtidig er løsningene kostbare, og det er i dag opp til den enkelte oppdretter å investere i slik teknologi.

– Nå som vi er klare over alle problemstillingene, må vi brette opp ermene og gå i gang med å løse de, sier Erlend Eide ved Eide Fjordbruk.

• Kjernepoenget: Lukkede merder og slamoppsamling kan redusere utslipp og skape verdier.
• Hovedutfordringen: Høy kostnad og behov for industrialisering og skalering.
• Hva skjer nå: EU-prosjekter i Hardangerfjorden tester og utvikler løsninger.

Bunnlinjen: Lakseslammet som lenge har vært et miljøproblem, kan bli en ressurs for energi, gjødsel og fôr. Om teknologien blir standard i norsk havbruk, avgjøres av kostnader, reguleringer og hvor raskt prosjektene i Hardangerfjorden leverer resultater.