En banebrytende studie fra University of Nottingham utfordrer ideen om at hjernen skiller tydelig mellom episodisk og semantisk hukommelse. Med funksjonell MR på 40 deltakere fant forskerne ingen målbar forskjell i hjerneaktivitet når ulike minner ble hentet frem. Funnene er publisert i Nature Human Behaviour og kan få konsekvenser for hvordan vi forstår og behandler Alzheimers og demens.

Et oppgjør med gammel hukommelsestenking

I tiår har forskere antatt at episodisk hukommelse (konkrete hendelser fra eget liv) og semantisk hukommelse (generell kunnskap og fakta) bygger på separate systemer i hjernen. Den nye studien snur dette bildet.

«En langvarig forskningstradisjon antydet at det ville være forskjeller i hjerneaktivitet mellom episodisk og semantisk hukommelse. Men da vi brukte nevroavbildning for å undersøke dette, fant vi at skillet ikke eksisterte,» forklarer Dr. Roni Tibon ved School of Psychology, University of Nottingham.

Slik var studien

Forskerne brukte funksjonell magnetisk resonansavbildning (fMRI) for å undersøke hjerneaktivitet mens deltakerne løste hukommelsesoppgaver. De skulle huske sammenparinger mellom logoer og merkenavn:

• Noen par var reell kunnskap (det semantiske oppgavesettet).
• Andre var lært tidligere i studien (de episodiske oppgavene).

Resultatet var tydelig: Forskerne kunne ikke måle forskjeller i hjerneaktivitet mellom vellykket episodisk og semantisk hukommelseshenting. I stedet aktiverte hjernen overlappende områder, noe som tyder på at ulike typer hukommelse kan støtte seg på de samme regionene.

«Basert på tidligere forskning forventet vi virkelig å se klare forskjeller i hjerneaktivitet, men eventuelle forskjeller vi så var svært subtile. Jeg mener disse resultatene bør endre retningen for dette forskningsområdet,» sier Dr. Tibon.

Metodisk nybrott

Studien kombinerer nøye matchede oppgaver med avansert hjernebildeteknologi. Ved hjelp av fMRI lager forskerne detaljerte tredimensjonale bilder av hvilke hjerneområder som er aktive under hukommelseshenting. Teknikken måler aktivitet ved å spore endringer i blodstrøm: Når bestemte regioner aktiveres under tenkning eller hukommelse, mottar de mer oksygenrikt blod.

Hvorfor dette betyr noe

Funnene peker mot et mer helhetlig syn på hukommelse og kan påvirke fremtidige behandlinger av hukommelsesrelaterte tilstander.

«Disse funnene kan hjelpe oss å bedre forstå sykdommer som demens og Alzheimers, ettersom vi kan begynne å se at hele hjernen er involvert i de forskjellige typene hukommelse. Intervensjoner kan derfor utvikles for å støtte dette synet,» forklarer Dr. Tibon.

Hvem står bak og hvor er det publisert?

• Studien er ledet av Dr. Roni Tibon ved School of Psychology, University of Nottingham.
• Den er publisert i Nature Human Behaviour.
• Arbeidet involverer forskere fra Cognition and Brain Sciences Unit ved University of Cambridge.
• Forfattere: Roni Tibon, Andrea Greve, Gina Humphreys, Jörn Alexander Quent og Richard Henson.

Konsekvenser for forskningsfeltet

Historisk har episodisk og semantisk hukommelse blitt studert atskilt. Det har gitt få studier som undersøker begge i samme eksperimentelle rammeverk. Den nye forskningen viser at denne tilnærmingen kan ha oversett viktige sammenhenger mellom minnetypene.

For pasienter kan dette bety at fremtidige intervensjoner i større grad styrker overlappende nettverk som støtter flere former for hukommelse, fremfor å målrette antatt separate systemer.

Forskningsteamet håper arbeidet vil inspirere til mer helhetlige studier av hvordan episodisk og semantisk hukommelse fungerer sammen. Studien markerer et vendepunkt som kan forme både vitenskapelig forståelse og klinisk praksis i årene som kommer.

Kilder: ScienceDaily, University of Nottingham, Nature Human Behaviour, Medical Xpress