Tre nyoppdagede forbindelser i ristet Arabica-kaffe hemmer et nøkkelenzym for karbohydratnedbrytning mer effektivt enn den utbredte diabetesmedisinen acarbose. Funnene er publisert i Beverage Plant Research av et team ledet av Minghua Qiu ved Kunming Institute of Botany, Chinese Academy of Sciences. Resultatene gir håp om nye, kaffebaserte løsninger for type 2-diabetes – men så langt kun i laboratorietester.
Hva fant forskerne?
Forskerne identifiserte tre tidligere ukjente forbindelser i ristet kaffe, kalt caffaldehydes A, B og C. De tilhører gruppen diterpeneestere og hemmer enzymet alfa-glukosidase, som styrer hvor raskt karbohydrater brytes ned og sukker tas opp i blodet.
- IC50-verdier: 45,07, 24,40 og 17,50 mikromolar.
- Sammenligning: Alle tre var kraftigere enn acarbose i å hemme alfa-glukosidase i laboratorietester.
- Kjemi: Molekylene inneholder ulike fettsyrekomponenter – palmitinsyre, stearinsyre og arakidinsyre – men viser like sterk hemming.
Alfa-glukosidase: Enzym som hjelper kroppen å bryte ned karbohydrater. Hemming gir langsommere sukkeropptak til blodet.
IC50: Mål på hvor effektivt et stoff hemmer et enzym – jo lavere tall, desto sterkere hemming.
Acarbose: Vanlig foreskrevet legemiddel som hemmer alfa-glukosidase for å dempe blodsukkerstigning etter måltid.
Hvorfor er dette viktig?
Når alfa-glukosidase hemmes, går opptaket av sukker fra mat saktere. Det kan være verdifullt for personer med type 2-diabetes, der blodsukkerregulering er en daglig utfordring. Funnene peker på at kaffe kan inneholde mer helsemessig potensial enn bare koffein.
Slik ble stoffene funnet
Teamet brukte en treprosess for å isolere og identifisere de bioaktive forbindelsene fra ristede Arabica-bønner:
- Fraksjonering: Diterpeneekstraktet ble delt i 19 fraksjoner med silikagel-kromatografi.
- Screening: Hver fraksjon ble analysert med 1H NMR og testet for alfa-glukosidase-hemming. Varmekartsanalyse av NMR-data pekte ut fraksjon 9 til 13 som mest aktive.
- Strukturbekreftelse: Massespektrometri med høy oppløsning og todimensjonal NMR bekreftet de kjemiske strukturene. 13C NMR bekreftet en avgjørende aldehydgruppe i molekylene.
Mer i kaffekoppen
Ved hjelp av LC-MS/MS og molekylær nettverksanalyse avdekket forskerne tre ytterligere beslektede diterpeneestere. Disse inneholdt andre fettsyrer: margarinsyre, oktadekenøsyre og nonadekanøsyre.
Metodisk nyvinning
Forskerne fremhever at treprosessen – som kombinerer aktivitetsfokusert screening med NMR og molekylære nettverk – bruker mindre løsemidler og gjør analysene raskere. Tilnærmingen kan også brukes til å finne helserelaterte forbindelser i andre komplekse matkilder.
Hva betyr det – og hva gjenstår?
Resultatene åpner for utvikling av kaffebaserte funksjonelle matvarer eller kosttilskudd som kan støtte glukosekontroll og bidra i håndteringen av diabetes. Samtidig understreker forskerne at alt så langt er vist i laboratorietester. Neste steg er studier i levende organismer og grundig vurdering av sikkerhet og effektivitet i praksis.
Studien, ledet av Minghua Qiu ved Kunming Institute of Botany og publisert i Beverage Plant Research, tilfører konkret kunnskap om spesifikke kaffemolekyler som kan forklare deler av kaffens potensielle helseeffekter. Med type 2-diabetes som en global utfordring som berører hundrevis av millioner, er nye tilnærminger til forebygging og behandling verdt å følge videre. Kilder: ScienceDaily, SciTechDaily, Beverage Plant Research, Kunming Institute of Botany.
Kommentarer
0 kommentarer
Vi godtar kun kommentarer fra registrerte brukere. Dette gjør vi for å opprettholde en trygg og respektfull debatt, samt for å unngå spam og misbruk. Registrering er gratis og tar bare noen sekunder.
Du må være innlogget for å kommentere. Logg inn eller registrer deg for å delta i diskusjonen.