En NASA-satellitt har for første gang fanget høyoppløselige data av en tsunami fra et stort subduksjonsjordskjelv. Etter magnitude 8,8-skjelvet ved Kamtsjatka 29. juli 2025 avslørte målingene en dispersiv bølgeatferd som utfordrer etablerte modeller. Funnene kan få betydning for fremtidige tsunamivarsler.

Historisk blikk fra verdensrommet

Da jordskjelvet – det sjette største globalt siden 1900 – traff Kuril–Kamtsjatka subduksjonssonen, passerte SWOT-satellitten området rundt 70 minutter senere. Den dokumenterte bølger som oversteg 45 centimeter i høyde og ga et enestående momentbilde av hele bølgemønsteret.

«Vi tror på SWOT-data som et nytt par briller,» forklarer Angel Ruiz-Angulo fra Universitetet på Island, en av forskerne bak studien publisert i The Seismic Record. «Før kunne vi med DART-bøyer bare se tsunamien på spesifikke punkter i havets vidde. Nå, med SWOT, kan vi fange opp et område på opptil 120 kilometer bredt, med enestående høyoppløselige data av havoverflaten.»

Det uventede funnet: Dispersjon

Tradisjonelt beskrives store tsunamier som ikke-dispersive fordi bølgelengden er mye lengre enn havdypet, og bølgen antas å bevege seg som én stabil enhet. SWOT-dataene viste derimot et komplekst mønster av bølger som spredte seg, samhandlet og spratt i ulike retninger.

«SWOT-dataene for denne hendelsen har utfordret ideen om at store tsunamier er ikke-dispersive,» sier Ruiz-Angulo. «Denne ‘ekstra’ variabiliteten kan bety at hovedbølgen kan bli modulert av de etterfølgende bølgene når den nærmer seg en kyst. Vi må kvantifisere denne overskytende dispersive energien og evaluere om den har en påvirkning som ikke ble vurdert før.»

Modellene som traff bedre

Når forskerne sammenlignet satellittobservasjonene med simuleringer, stemte modeller som inkluderte dispersjon bedre overens med virkeligheten enn tradisjonelle tilnærminger. Det antyder at varsling og beregning av bølgekrefter kan forbedres ved å ta høyde for denne kompleksiteten.

Lengre brudd enn antatt

Analysen tyder på at selve jordskorpebruddet var rundt 400 kilometer langt – betydelig lengre enn de 300 kilometerne tidligere modeller anslo. Innsikten kom fra en kombinasjon av SWOT-data og målinger fra DART-bøyer plassert langs tsunamiens bane.

«Siden jordskjelvet i Tohoku-oki i Japan i 2011 med styrke 9,0, har vi forstått at tsunamidata inneholder verdifull informasjon for å begrense grunne forskyvninger,» sier medautor Diego Melgar. «Det er virkelig viktig at vi blander så mange typer data som mulig.»

Et historisk farvann

Kuril–Kamtsjatka-sonen har produsert noen av de største tsunamiene registrert. En ødeleggende hendelse i 1952, utløst av et jordskjelv med styrke 9,0, førte til opprettelsen av det internasjonale tsunamivarslersystemet.

Hvorfor dette betyr noe

Med SWOTs høyoppløselige blikk kan forskerne bedre forstå hvordan gigantiske bølger faktisk oppfører seg når de krysser havet. Denne kunnskapen kan være avgjørende for å forbedre beregninger og tidsvinduer i varsling.

«Med litt flaks kan kanskje en dag resultater som våre brukes til å begrunne hvorfor disse satellittobservasjonene er nødvendige for sanntids- eller nesten sanntidsvarslinger,» avslutter Ruiz-Angulo.

• Dato: 29. juli 2025
• Skjelv: Magnitude 8,8, Kuril–Kamtsjatka subduksjonssonen
• Satellittpassasje: ca. 70 minutter etter skjelvet
• Observasjon: Tsunamibølger over 45 cm
• Bruddlengde: Omtrent 400 km (tidligere anslått 300 km)
• Data: SWOT-observasjoner + DART-bøyer

Hovedpoenget: SWOT-satellitten ga et historisk øyeblikksbilde av en dispersiv tsunami etter et av de største skjelvene siden 1900. Dataene utfordrer grunnleggende antakelser, styrker modeller med dispersjon og kan på sikt hjelpe til med bedre varsler – og flere liv reddet.