Tre velkjente medisiner kan få ny rolle i kampen mot Alzheimers. En internasjonal ekspertgruppe løfter frem helvetesildvaksinen Zostavax som den mest lovende kandidaten – med tidligere data som tyder på 16 prosent lavere risiko for demens. Nå etterlyses robuste kliniske studier.

Gamle medisiner, ny bruk

En banebrytende studie, finansiert av Alzheimer's Society og ledet av University of Exeter, har vurdert 80 eksisterende legemidler for mulig gjenbruk mot Alzheimers sykdom. Av disse pekte 21 demenseksperter ut tre prioriterte kandidater: Zostavax (helvetesildvaksine), Viagra (sildenafil) og riluzole. Funnene er publisert i tidsskriftet Alzheimer's Research and Therapy.

• Zostavax: mest lovende kandidat
• Sildenafil (Viagra): viser nevrobeskyttende potensial
• Riluzole: brukt ved ALS, med lovende dyrefunn

Hvorfor Zostavax skiller seg ut

Zostavax skiller seg tydelig ut i gjennomgangen. Tidligere forskning tyder på at personer som har fått vaksinen har rundt 16 prosent lavere risiko for å utvikle demens. Vaksinen krever maksimalt to doser og har en lang, god sikkerhetshistorikk.

Ekspertene prioriterte helvetesildvaksinen fordi det kan være en sammenheng mellom helvetesildviruset og demens. Endringer i immunsystemet er kjent for å spille en rolle i utviklingen av Alzheimers, og vaksinen påvirker immunresponsen på en måte som kan motvirke skadelige forandringer.

Viagra og riluzole: hva tyder forskningen på?

Sildenafil (Viagra) viser sterkt potensial i forskningen. Funn indikerer at stoffet kan beskytte nerveceller og redusere opphopningen av tau-protein, som samler seg unormalt i hjernen ved Alzheimers. I musestudier bedret sildenafil tenkning og hukommelse, muligens ved å øke blodtilførselen til hjernen.

Riluzole, et legemiddel brukt ved motorneuronsykdom (ALS), har i dyrestudier forbedret kognitiv ytelse og senket tau-nivåene i hjernen.

Derfor er legemiddelgjenbruk viktig

Å utvikle helt nye legemidler kan ta 10–15 år og koste milliarder av pund – uten garanti for suksess. Gjenbruk av allerede godkjente og utbredt brukte medisiner kan gi en raskere, tryggere og rimeligere vei til nye behandlinger for Alzheimers.

"Å beseire demens vil kreve alle forskningsveier – fra å bruke det vi allerede vet, til å oppdage nye legemidler for å behandle og forebygge tilstanden. Legemiddelgjenbruk er en vital del av denne blandingen."

"Det er viktig å understreke at disse legemidlene trenger videre forskning før vi vil vite om de kan brukes til å behandle eller forebygge Alzheimers. Vi trenger nå å se robuste kliniske studier for å forstå deres virkelige verdi."

Professor Anne Corbett, University of Exeter

Stor britisk studie på trappene

Forskergruppen håper nå å lansere en stor britisk klinisk studie av helvetesildvaksinen. De vil bruke PROTECT-registeret til å følge deltakerne over tid.

Flere lovende legemidler vurdert

Fem andre medisiner ble vurdert som lovende, men nådde ikke opp som prioriterte kandidater i denne runden:

• Fingolimod (brukt ved MS)
• Vortioxetin (brukt ved depresjon)
• Mikrolitium (brukt ved depresjon)
• Dasatinib (brukt ved leukemi)
• Cytisin (brukt i anestesi)

Alzheimers og demens: omfanget

Håpet – og forbeholdene

"Demens ødelegger liv, men vi tror forskning vil beseire det. For år siden så vi aspirin bli omdefinert fra å være et smertestillende middel til å hjelpe folk med å redusere risikoen for hjerteinfarkt eller hjerneslag. Dette er det vi ønsker å se innen demensforskning, og derfor mener vi at legemiddelgjenbruk er en av de mest spennende fronter i demensforskning."

Professor Fiona Carragher, Alzheimer's Society

Konklusjon: Studien markerer et viktig skritt i jakten på effektive behandlinger mot Alzheimers – med Zostavax som den mest lovende kandidaten så langt. Samtidig er budskapet klart: robuste kliniske studier må til før noen av disse legemidlene kan tas i bruk for å behandle eller forebygge sykdommen. Kilder: University of Exeter, Alzheimer's Society, ScienceDaily, Alzheimer's Research and Therapy.