Ny forskning slår hardt ned på en seiglivet teori: Isbreer flyttet ikke Stonehenge-steinene. Avanserte mineralanalyser peker i stedet mot menneskehender som den mest sannsynlige forklaringen. Funnene skjerper bildet av et mer organisert og teknologisk kompetent steinaldersamfunn enn mange har trodd.
Ny dokumentasjon: Isbreer nådde aldri Stonehenge
Forskere ved Curtin University i Australia har publisert en studie i Communications Earth and Environment som utfordrer ideen om at naturkreftene fraktet de berømte blåsteinene. Ved å lete etter et mineralsk «fingeravtrykk» på Salisbury Plain fant de ikke sporene som istransport ville ha etterlatt.
"Hvis isbreer hadde fraktet steiner helt fra Skottland eller Wales til Stonehenge, ville de ha etterlatt et tydelig mineralsk avtrykk på Salisbury Plain," forklarer hovedforfatter Dr. Anthony Clarke fra Curtins forskningsgruppe for tidsskalaer i mineralsystemer. "Disse steinene ville ha erodert over tid og frigjort små korn som vi kunne datere for å forstå deres alder og opprinnelse. Vi lette etter slike korn i elvesengen nær Stonehenge, men fant dem ikke."
Hva forskerne gjorde – og fant
Studien brukte mineralske signaturer i elvesedimenter for å teste om isbreer kan ha fraktet stein til Stonehenge.
- Mer enn 550 zirkonkrystaller ble undersøkt fra flodsedimenter rundt monumentet.
- Kun én krystall matchet walisiske bergarter – mindre enn to tidels prosent.
- Resultatet anses å være altfor lite til å støtte teorien om istransport.
Zirkon er et av jordens mest slitesterke mineraler og egner seg derfor godt til å spore eldgamle geologiske prosesser. Fraværet av walisiske signaturer i sedimentene betyr at en isbre trolig ikke har avsatt slike steiner i området.
"Vi fant i praksis ingen bevis," sier Clarke. "Det gjør den alternative forklaringen – at mennesker flyttet steinene – langt mer sannsynlig."
Teknologi løser gamle gåter
Professor Chris Kirkland, medforfatter av studien, understreker betydningen av moderne teknologi: "Stonehenge fortsetter å overraske oss. Ved å analysere mineraler som er mindre enn et sandkorn, har vi kunnet teste teorier som har vedvart i mer enn et århundre."
Forskerne påpeker at dersom isbreer hadde skrapt over Salisbury Plain under istiden og deponert blåsteiner fra Wales, ville disse mineralske signaturene ha vært overalt i lokale sedimenter. At de ikke oppdages, avviser effektivt istransport-teorien.
Hvordan ble steinene flyttet? Fortsatt en gåte
At mennesker flyttet steinene, gjør prestasjonen desto mer bemerkelsesverdig – men metoden er ukjent.
"Noen mener steinene kan ha blitt fraktet sjøveien fra Skottland eller Wales, eller at de ble transportert over land ved hjelp av rullende tømmerstokker, men vi vet egentlig ikke," innrømmer Clarke. "Men det vi nå vet med sikkerhet, er at is nesten helt sikkert ikke flyttet steinene."
Zirkon er et ekstremt robust mineral. Det tåler erosjon og varme, og kan derfor brukes til å datere og spore steinenes opprinnelse over geologisk tid.
Større bilde: Bevisst utvelgelse og langtransport
Den nye studien bygger videre på en stor oppdagelse i 2024 – ledet av Curtin – som sporet opprinnelsen til den sentrale, seks tonn tunge «Altarsteinen» til Skottland. Til sammen forsterker funnene synet om at neolittiske byggherrer bevisst hentet og transporterte steiner over enorme avstander, en bragd som krevde planlegging og betydelig innsats for over 5000 år siden.
Hva betyr dette for forståelsen av Stonehenge?
- Forhistoriske samfunn i Storbritannia fremstår som mer sofistikerte enn antatt.
- Steinenes reise kan ha involvert sjøvei eller landtransport med rullende tømmerstokker – uten at dette er bekreftet.
- Monumentets formål kan ha vært sammensatt: kalender, eldgammelt tempel og festplass.
"Det er så mange spørsmål som kan stilles om dette ikoniske monumentet. Å spørre og deretter svare på slike spørsmål krever forskjellige typer datasett, og denne studien tilfører en viktig brikke til det større bildet," sier Kirkland.
Forskningen flytter tyngdepunktet i forklaringen på Stonehenges opprinnelse fra natur til menneske. Neste steg blir å forstå hvordan de faktisk gjorde det.
Kilder: ScienceDaily, Curtin University, Communications Earth and Environment, StudyFinds, The Conversation, EurekAlert.
Kommentarer
0 kommentarer
Vi godtar kun kommentarer fra registrerte brukere. Dette gjør vi for å opprettholde en trygg og respektfull debatt, samt for å unngå spam og misbruk. Registrering er gratis og tar bare noen sekunder.
Du må være innlogget for å kommentere. Logg inn eller registrer deg for å delta i diskusjonen.