Aldersrelatert hukommelsestap er ikke en feil i ett hjørne av hjernen. En av de største studiene til nå, publisert i Nature Communications, viser at brede strukturelle endringer over tid er drivkraften — og at sammenhengen er ikke-lineær. Når hjernesvinnet tiltár, kan hukommelsen falle brått.

Dette består studien av

Ikke én skyldig – hele hjernen

Forskerne finner at aldersrelatert hukommelsestap ikke kan tilskrives svikt i ett enkelt hjerneområde. I stedet peker resultatene på en bredt distribuert sårbarhet som omfatter både hjernebarken og dypere hjernestrukturer.

Hippocampus står sentralt i hukommelsen, og studien bekrefter at nettopp denne strukturen har den sterkeste sammenhengen mellom volumtap og sviktende hukommelse. Samtidig bidrar mange andre områder betydelig til nedgangen.

Når svinnet øker, raser hukommelsen

Et av de mest oppsiktsvekkende funnene er at forholdet mellom hjerneatrofi og hukommelse følger et ikke-lineært mønster. Personer som opplever raskere enn gjennomsnittlig strukturelt hjernevolumtap, får en dramatisk brattere nedgang i hukommelse.

Med andre ord: Når hjernesvinnet når et visst nivå, akselererer virkningen på hukommelsen kraftig, i stedet for å utvikle seg jevnt.

Eldre rammes sterkere – genetikken forklarer ikke alt

Studien viser at koblingen mellom hjerneatrofi og hukommelse blir sterkere i eldre alder. Det velkjente APOE ε4-genet øker risikoen for kognitiv nedgang, men forskerne finner at de genetiske risikofaktorene ikke alene kan forklare mønstrene de observerer.

«Ved å integrere data fra dusinvis av forskningskohorter har vi nå det mest detaljerte bildet av hvordan strukturelle endringer i hjernen utfolder seg med alder og hvordan de relaterer seg til hukommelse,» sier Dr. Alvaro Pascual-Leone, seniorforskeren bak studien ved Hinda and Arthur Marcus Institute for Aging Research.

Hva fant forskerne – kort oppsummert

• Hukommelsestap skyldes ikke svikt i ett område, men omfattende endringer i hele hjernen.
• Hippocampus har sterkest sammenheng mellom volumtap og sviktende hukommelse.
• Mange hjerneområder, både i hjernebark og dypere strukturer, bidrar også.
• Forholdet mellom hjernesvinn og hukommelse er ikke-lineært: raskt volumtap gir bratt nedgang.
• Sammenhengen er sterkere i høyere alder.
• APOE ε4 øker risikoen, men kan ikke alene forklare funnene.

Hvorfor dette betyr noe

Funnene peker mot tidlig identifisering av personer i risikosonen og utvikling av mer presise, personaliserte intervensjoner for å støtte kognitiv helse gjennom livsløpet og forebygge kognitiv svikt.

Ved å se hjernen som et nettverk der mange områder påvirker hverandre, kan fremtidige tiltak målrettes bredere – ikke bare mot ett enkelt område.

Kilder: Nature Communications, ScienceDaily, Hebrew SeniorLife Hinda and Arthur Marcus Institute for Aging Research, Medical Xpress

Hovedpoenget: Hukommelsen svekkes mest når strukturendringene i hjernen bygger seg opp og akselererer. Det åpner for tidligere varsler og mer treffsikre tiltak for å bremse kognitiv svikt.