Ny forskning snur bildet av en frossen og stillestående «Snøball-Jord». Analysen av sjeldent godt bevarte bergarter fra vestkysten av Skottland viser klimarytmer med årstider for over 700 millioner år siden. Selv under den mest ekstreme istiden var klimasystemet i bevegelse.
Iskledd planet – men ikke i dvale
Perioden kjent som Snowball Earth har lenge vært oppfattet som en global nedstenging av klimaet, fra pol til ekvator. Forskere ved University of Southampton finner nå at virkeligheten var mer dynamisk.
De har undersøkt sedimentære lag fra Garvellach-øyene utenfor Skottlands vestkyst. Funnene utfordrer forestillingen om total klimastagnasjon.
- Sturtian-istiden: Den mest intense Snowball Earth-episoden, varte i 57 millioner år (mellom 720 og 635 millioner år siden).
- Varver: Årslag i sedimenter der hvert lag tilsvarer ett år med avsetning.
- Port Askaig-formasjonen: Lokal bergartsserie der 2.600 lag er analysert.
Skotske lag avslører år for år
Teamet har kartlagt 2.600 individuelle årslag i Port Askaig-formasjonen. Hvert lag representerer ett års sedimenttilførsel, såkalte varver, dannet under Sturtian-istiden.
Mikroskopiske analyser tyder på at lagene vokste fram gjennom sesongmessige fryse- og tinesykluser i rolige, dype vannmasser under et omfattende isdekke.
Klimasvingninger under isen
Studien finner igjen klimamønstre som ligner dem vi kjenner i dag: årlige årstider, solsykluser og El Niño–lignende fluktuasjoner. Syklusene gjentok seg fra hvert par år til over tiår.
«Disse bergartene bevarer hele spekteret av klimarytmer vi kjenner fra samtiden – årlige årstider, solsykluser og fluktuasjoner som ligner El Niño – alle opererende under en Snowball Earth. Det er forbløffende,» sier professor Thomas Gernon ved University of Southampton.
Forsker Chloe Griffin, som ledet studien, peker på at de tydelige, gjentakende syklusene viser hvor følsomt og rytmisk systemet var, selv under et tykt isdekke.
Modellene: Et lite isfritt hav var nok
Forskerne kjørte klimamodeller som viser at selv om bare 15 prosent av havoverflaten var isfri – sannsynligvis i tropene – kunne samspillet mellom atmosfære og hav gjenopprettes nok til å skape tydelige klimavariasjoner.
Hva betyr dette?
- Det utfordrer bildet av en helt stillestående Snowball Earth.
- Det viser en iboende tendens til klimasvingninger, selv under ekstreme forhold.
- Det gir ny innsikt i hvordan livet kunne overleve gjennom istidens kulde.
«Dette arbeidet hjelper oss å forstå hvor robust, og hvor følsomt, klimasystemet egentlig er. Det viser at selv under de mest ekstreme forholdene Jorden noen gang har sett, kunne systemet settes i bevegelse. Det har dyptgripende implikasjoner for hvordan planeter responderer på store forstyrrelser, inkludert vår egen i fremtiden,» sier professor Gernon.
Funnene kaster nytt lys over jordens klimahistorie og reiser spørsmål om hvordan planetsystemer håndterer globale sjokk.
Konklusjon: Skotske bergarter fra Sturtian-istiden viser at Jorden hadde sesongmessige og flerdoble klimarytmer, selv under en nær fullstendig nedising. Det antyder et bemerkelsesverdig robust – men også følsomt – klimasystem. Kilder: University of Southampton, ScienceDaily, Phys.org, Earth and Planetary Science Letters.
Kommentarer
0 kommentarer
Vi godtar kun kommentarer fra registrerte brukere. Dette gjør vi for å opprettholde en trygg og respektfull debatt, samt for å unngå spam og misbruk. Registrering er gratis og tar bare noen sekunder.
Du må være innlogget for å kommentere. Logg inn eller registrer deg for å delta i diskusjonen.