Kan en mild elektrisk dytt gjøre oss mer rause? En ny studie publisert 10. februar 2026 i PLOS Biology viser at synkronisering mellom frontale og parietale hjerneområder øker viljen til å dele penger – om enn beskjedent. Forskningen, ledet av Jie Hu ved East China Normal University i samarbeid med Universitetet i Zürich, antyder at altruisme også formes av hjernens rytmer.

Bakgrunn: Hvorfor deler noen mer enn andre?

Foreldre lærer barn å dele og vise vennlighet. Likevel varierer voksne sterkt i hvor uselviske de er. Hva driver disse forskjellene? Studien undersøker om måten hjernen koordinerer informasjon på, kan skyve oss litt i retning av mer omtanke for andre.

Slik ble forsøket gjennomført

Forskerne rekrutterte 44 deltakere som tok 540 økonomiske beslutninger hver i et såkalt Dictator Game. I hver runde endret utbetalingsbeløpene seg, slik at deltakeren kunne ende opp med mer eller mindre enn partneren.

Under oppgaven ble det brukt transcranial alternating current stimulation (tACS) på pannelappen og parietale områder i hjernebarken. Denne ikke-invasive teknikken var designet for å koordinere avfyringsmønstre i nevroner ved å styre dem inn i repeterende rytmer, enten gamma- eller alfa-oscillasjoner.

Funn: 72 Hz ga flere generøse valg

Da forskerne spesifikt forsterket gamma-synkroni ved 72 Hz mellom frontale og parietale regioner, økte viljen til å dele:

• Deltakerne valgte litt oftere det mer generøse alternativet, selv når det reduserte egen inntekt sammenlignet med partnerens.
• Sannsynligheten for å velge det generøse alternativet steg fra 0,14–0,15 til 0,16 under 72 Hz gamma-stimulering.

Studien ble publisert i PLOS Biology 10. februar 2026, ledet av Jie Hu (East China Normal University, Kina) i samarbeid med forskere ved Universitetet i Zürich (Sveits).

Hva skjedde i vurderingene?

En datamodell viste at stimuleringen endret hvordan deltakerne vektet utfallene i beslutningene. Etter stimulering la de større vekt på den andres utfall når de fordelte pengene. Dette var ikke tilfeldig støy i beslutningsprosessen, men en spesifikk økning i omtanken for andre.

Viktige forbehold

Forskerne målte ikke nevral aktivitet direkte under forsøket. De peker på at fremtidige studier bør kombinere hjernestimulering med EEG for å bekrefte hvordan intervensjonen endrer hjernesignaler. Likevel antyder funnene at synkronisert aktivitet mellom frontallappen og parietalområdene spiller en rolle i altruistisk beslutningstaking.

Sentrale sitater

«Vi identifiserte et mønster av kommunikasjon mellom hjerneregioner som er knyttet til altruistiske valg. Dette forbedrer vår grunnleggende forståelse av hvordan hjernen støtter sosiale beslutninger, og det legger grunnlaget for fremtidig forskning om samarbeid – spesielt i situasjoner der suksess avhenger av at folk jobber sammen.»

– Christian Ruff

«Det som er nytt her er bevis for årsak og virkning: da vi endret kommunikasjonen i et spesifikt hjernenettverk ved hjelp av målrettet, ikke-invasiv stimulering, endret folks delingsbeslutninger seg på en konsistent måte – og skiftet hvordan de balanserte sine egne interesser mot andres.»

– Jie Hu

«Vi ble overrasket over hvordan økt koordinering mellom to hjerneområder førte til mer altruistiske valg. Da vi økte synkronien mellom frontale og parietale regioner, var deltakerne mer tilbøyelige til å hjelpe andre, selv når det kom på personlig bekostning.»

– Marius Moisa

Etikk og anvendelse

Funnene reiser etiske spørsmål: Kan hjernestimulering brukes til å fremme prososial atferd i samfunnet? Og hvor skal grensene gå? Forskerne understreker at teknikken er i eksperimentell fase og at det er langt igjen før mulig praktisk bruk.

Konklusjon: En målrettet synkronisering av hjernerytmer ved 72 Hz gjorde deltakere litt mer rause i pengespill-laben. Studien er et viktig skritt mot å forstå de nevrologiske grunnlagene for menneskelig generøsitet og samarbeid – men mer forskning må til før vi vet hvordan og om dette kan brukes utenfor laboratoriet.