Et 2400 år gammelt fingeravtrykk er funnet i tjæren som tettet Skandinavias eldste plankebåt, Hjortspringbåten. Funnene fra en ny undersøkelse ved Lunds universitet gir sjeldne spor om hvor krigerne som nådde Als kan ha kommet fra – uten å konkludere endelig.

Det nye funnet

Hjortspringbåten ble gravd ut tidlig på 1900-tallet på den danske øya Als. Arkeologer mener båten ble brukt av en gruppe krigere som angrep øya, men som ble beseiret. De lokale forsvarerne skal deretter ha senket fartøyet i en myr som et takkoffer for seieren.

I mer enn hundre år var opprinnelsen til denne bemerkelsesverdige båten et mysterium. Våpnene som ble funnet sammen med fartøyet var vanlige for sin tid og brukt over store deler av Nord-Europa, og ga dermed få spor om hvor krigerne kom fra.

Analyser som endrer bildet

Forskere ved Lunds universitet har gjort grundige analyser av tau og tetningsmateriale som tidligere ikke var undersøkt. I dette materialet fant teamet spor av furubek blandet med dyrefett.

Oppdagelsen av furubek er sentral fordi furu var sjelden i Danmark i det første årtusen f.Kr.. Derimot fantes det omfattende furu-skoger langs deler av Østersjøkysten øst for Danmark. Dette gir en ny retning i letingen etter båtens opprinnelse.

Peker mot lang ferd over åpent hav

Sammen med det delvise fingeravtrykket i tjæren – trolig etterlatt av et besetningsmedlem under reparasjon – antyder funnene at båt og mannskap krysset en betydelig strekning med åpent hav for å nå Als. Det peker mot en nøye planlagt og organisert militær ekspedisjon.

«Det er fantastisk å ha funnet en direkte forbindelse med en av personene som brukte denne eldgamle båten», sier forskerteamet.

Mikael Fauvelle ved Lunds universitet understreker at slike funn er svært uvanlige.

Tidfestet til jernalderen

Radiokarbondatering av tetningsmaterialet viser at båten ble bygget mellom det fjerde og tredje århundre før Kristus. Dette stemmer godt overens med tidligere dateringer av trerester fra Hjortspringfunnet.

Derfor er fingeravtrykket unikt

Et bevart fingeravtrykk fra jernalderen er ekstremt sjeldent. Her er hva det betyr for forskningen:

• Gir en direkte menneskelig forbindelse til fartøyet og dets brukere.
• Styrker hypotesen om reparasjoner om bord og praktisk vedlikehold underveis.
• Kan, sammen med materialanalysen, peke ut geografiske spor uten å slå fast nøyaktig opphav.

Hva skjer videre?

Forskerne håper nå å kunne utvinne gammelt DNA fra tetningsmaterialet. Lykkes det, kan det gi enda mer informasjon om de mystiske jernalderkrigerne som førte båten.

Oppdagelsen gir et sjeldent glimt inn i fortiden og minner oss om at bak historiske gjenstander finnes virkelige mennesker. De nye sporene fra furubek og fingeravtrykk bringer oss nærmere svar på hvor ekspedisjonen kan ha startet – og holder nysgjerrigheten levende mens forskningen går videre.

Kilder: PLOS One, ScienceDaily, Smithsonian Magazine, Lunds universitet, CNN