Celler i kroppen bruker elektriske signaler for å identifisere og fjerne svake naboer. En Nature-studie fra januar 2026 viser at epitelceller koordinerer denne «kvalitetskontrollen» med strøm. Når en celle krymper 17% eller mer, blir den skyvet ut av vevet.

Elektrisk helsesjekk i vevet

Forskere ved King's College London og Francis Crick Institute, ledet av cellebiolog Jody Rosenblatt, har demonstrert at epitelceller bruker elektriske strømmer til å styre ekstrudering – prosessen der syke eller energifattige celler fjernes for å holde vevet friskt.

Hittil har det vært uklart hvordan vev «velger» hvilke celler som skal ut. Svaret, ifølge studien, er at elektrisitet fungerer som en helsesjekk som raskt avslører hvilke celler som ikke klarer å holde tritt.

Slik virker mekanismen

• Når vev vokser og celler pakkes tettere, øker den elektriske strømmen gjennom cellenes membraner.
• Trykket åpner natriumkanaler (ENaC) som slipper inn Na+, og cellen depolariseres.
• En frisk, energirik celle pumper raskt natrium ut igjen og gjenoppretter normal spenning.
• En gammel, svak eller energimangelfull celle klarer ikke å stabilisere spenningen.
• Da åpnes spenningsfølsomme kaliumkanaler (Kv1.1 og Kv1.2) og kloridkanalen SWELL1.
• Vann strømmer ut, cellen krymper – og ved ≥17% volumtap blir den ekstrudert.

Et synlig «lynblink» avslører utsiling

Forskerne observerte et kort, lysende «lynblink» i mikroskopet idet kanaler åpnes og cellen krymper. Dette er et direkte, visuelt tegn på at vevet fjerner en celle som ikke holder følge.

«Folk har liksom relegert bioelektrisitet til 'Dette er bare nevroner.' Nei – det er hele kroppen vår. Det går elektriske strømmer gjennom kroppen din hele tiden, og de gjør ting.» – Jody Rosenblatt

Raskere enn gener og kjemi

Studien peker inn i et bredere bilde: Bioelektrisitet er ikke forbeholdt hjernen. Bakterier i biofilmer kommuniserer elektrisk, og embryoceller følger elektriske felt under utvikling. Nå viser epitelvev seg å bruke elektrisitet til å ta gruppedrevne beslutninger.

«Membranpotensialet er fundamentalt fordi det gir cellen et øyeblikksbilde av sin egen tilstand. Elektriske signaler kan endre seg på brøkdeler av et sekund, mens genetiske eller kjemiske signaler kan ta minutter eller timer.» – Elias Barriga, Dresden University of Technology

«Det er mange interessante ting som celler trolig gjør, akkurat som denne studien viste, som vi rett og slett ikke vet om ennå.» – Gürol Süel, UC San Diego

Mulige medisinske følger

Når ekstrudering går galt, kan det bidra til sykdommer som kreft og astma. Kreftceller har ofte andre membranpotensialer enn friske celler, og enkelte forskere mener visse kreftformer kan oppstå når den bioelektriske kommunikasjonen bryter sammen – slik at celler ikke lenger sender budskapet «Jeg sliter og bør fjernes».

«Dette er en veldig interessant oppdagelse – å finne at bioelektrisitet er den tidligste hendelsen under denne celleekstruderingsprosessen. Det er et godt eksempel på hvordan et utvidet elektronisk signalingsperspektiv kan brukes i grunnleggende biologi.» – GuangJun Zhang, Purdue University

Oppsummert

Studien markerer et paradigmeskifte: Der forskningen tidligere la mest vekt på mekaniske krefter, kjemiske signaler og genuttrykk, viser denne oppdagelsen at bioelektrisitet er en tidlig og styrende faktor for vevets egen «kvalitetskontroll». Det åpner for nye spørsmål – og potensielt store medisinske muligheter hvis mekanismene kan påvirkes i behandling.

Kilder: Quanta Magazine, Nature, Bioengineer.org, King's College London